Da kunne ikke Nordea gå i detalj om plattformen.
Men nå kan pressesjef Christian Steffensen fortelle mer om løsningen, som Nordea håper skal skaffe norske gründere mer penger til å realisere prosjektene sine.
DN har skrevet flere saker om folkefinansiering de siste månedene. I Norge er det ikke fritt frem for å drive slike tjenester. For å beskytte investorer mot svindel og useriøse aktører, krever verdipapirhandelloven konsesjon for at noen kan drive med investeringstjenester, som aksjekjøp i et selskap.
Snakker med Finanstilsynet
– Plattformen den baserer seg på er skalerbar og modulær, så i prinsippet kan den lanseres innen rimelig kort tid i Norge, det vil si inneværende år. Vi har behov for å orientere oss rundt lovgivning, og mulige regulatoriske utfordringer før vi er klare til å lansere her. Vi har en dialog med Finanstilsynet. Det er selvfølgelig viktig for oss å lansere slike tjenester i fullt samsvar med gjeldende lover og regler, sier Steffensen.
Han understreker at tjenesten er rettet mot bedrifter i oppstarts eller vekstfasen, som trenger kapital for å kunne vokse eller nå ut i et større marked.
– Og det trenger ikke bare være kapitalbehov, det kan også dreie seg om kompetansebehov. Vi håper denne plattformen også kan bli en møteplass mellom oppstartsbedrifter og investorer, sier Steffensen.
Brukere bør forstå risikoen
Nordea er tydelige på at tjenesten ikke er for hvem som helst.
– Dette er i utgangspunktet et produkt for investorer som forstår risikoen ved å investere i høyrisiko- og vekstselskaper i oppstarts- eller tidlig utviklingsfase. Det er gjerne investeringer forbundet med høyere risiko enn hva man ser i etablerte selskaper, sier Steffensen, som legger til at Nordea skal tydeliggjøre risikoen ved en investering på plattformen.
– Så kan det også være man har en annen motivasjon enn det rent avkastningsmessige ved å skyte inn penger , for eksempel dersom man ønsker å støtte opprettelsen av et lokalt bakeri. Vi skal fasilitere den dimensjonen også, sier Steffensen.
Nordea skal tjene penger ved å ta en provisjon av hvert suksessfulle folkefinansieringsprosjekt.
Hvem som helst kan ikke etablere seg på plattformen. Banken stiller tre krav:
- Du må være bedriftskunde av Nordea.
- Alle innsamlingsprosjekter må gjennom en intern komité før det kan bli lagt ut.
- Selskapet må også gjennom Nordeas «Know Your Customer»-prosess, der banken samler inn informasjon om selskapene.
- Men etter et prosjekt vil ikke vi være en revisor eller gi finansielle estimater, sier Steffensen.
I Finland settes det en grense på fem millioner euro per prosjekt. I Sverige blir denne grensen 2,5 millioner euro. Hvor høy grensen blir i Norge er for tidlig å si, sier Steffensen, og legger til:
– Vi ønsker en løsning der aksjekjøp kan skje direkte via tjenesten i tråd med vilkår satt av selskapet som ber om funding.
– Åpning for bankene
I Norge er det flere aktører som tilbyr folkefinansiering av selskaper, der aksjer er belønningen, deriblant FundedByMe, NewJelly, Myshare.Live og Bidra.no.
Oppdatering: I den opprinnelige artikkelen sto det «Det er kun sistnevnte (Bidra.no) som opererer via konsesjon, som de får gjennom det finske selskapet Invesdor».
Opplysningen var hentet fra en artikkel publisert i mars. Invesdor opplyser nå at de ikke lenger samarbeider med Bidra.no. Konsesjonen har heller ikke vært «lånt ut». Det tidligere samarbeidet har foregått ved at Bidra.no har introdusert kunder for Invesdors plattform.
Direktør for strategi og innovasjon i Sparebank 1, Christoffer Hernæs, mener bankenes interesse for folkefinansiering er en naturlig del av utvikling innen finansteknologi.
– Det begynner med betalinger, og går videre til «alternative finance». Reglene for dette i Norge er forholdsvis rigide, og vi har ikke kommet nevneverdig langt på dette i Norge. Det gir en åpning for bankene, sier Hernæs.
– Når det gjelder aksjebaserte løsninger så er vi i Sparebank 1 fortsatt der at vi blir kjent med domenet. Men jeg tror at dette i fremtiden vil være en like naturlig del av tjenestetilbudet til finansielle aktører som det betalinger eller sparekontoer er, sier Hernæs.
Han tror folkefinansiering (crowdfunding) og person-til-person-lån (crowdlending) vil bli en ny investeringsklasse i fremtiden, som også kan være attraktivt i lavrentescenarioet Norge er inne i og står overfor. Banker vil spille en åpenbar rolle i å gi råd til kundene sine om folkefinansieringstjenester, mener Sparebank 1-direktøren.
– Det er risiko forbundet med å gå inn i selskaper i en tidlig fase. Bankene bør kunne spille en sentral rolle på å gjøre denne investeringsklassen levedyktig, og klare å kvalifisere hvem som bør og ikke bør gi seg ut på dette. En investering i en ung bedrift er en er en gave som fortsetter å gi. Hvis ikke man er med på videre emisjoner, får man ofte ikke gevinsten som er ønsket, mener Hernæs.
DNB: – Jobber med en rekke tiltak
Norges største bank, DNB, følger også tett med på området, ifølge informasjonsdirektør Even Westerveld.
– Vi har allerede et bredt samarbeid med de sentrale startupmiljøene gjennom oppstartssatsningen vår. Vi har et bredt nettverk både inn mot investorer, småbedrifter og oppstartsmiljøer, uten at jeg kan gå så mye nærmere inn på det vi konkret holder på med. Men vi jobber med en rekke tiltak for å hjelpe flere selskaper i tidlig- og vekstfase med å få tilgang til den kapitalen de trenger, sier Westerveld i DNB.
Les DNs oversikt om hvordan de andre spleiselagene omgår loven.
Les også: Første folkefinansierte rettssak(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.