– Vi burde levert bedre.

Konserndirektør Tom Rathke i DNB tar selvkritikk på utviklingen i verdipapirfondet DNB Norge, der 127.000 nordmenn har plassert sparepengene sine – totalt nærmere åtte milliarder kroner.

– Nå i ettertid ser vi at vi ikke har klart å skape den meravkastningen vi burde ha gjort. De siste fem årene har vi ikke vært gode nok, sier Rathke.

Finanstilsynet rettet tidligere i år sterk kritikk mot forvaltningen av DNB Norge-fondet, og krevde rettelser. Tirsdag gikk fristen ut for DNB å svare på kritikken.

– Vi synes det er synd at det stilles spørsmål ved vår forvaltning. Det skal ikke være tvil ved dette. Derfor gjør vi nå grep som vi håper skal gi gode resultater, sier Tom Rathke.

– Ikke en «fondsbløff»

Et av Finanstilsynets hovedankepunkter mot DNB Norge-fondet var at fondet var solgt inn og priset som et aktivt forvaltet fond, men at forvaltningen har ligget tett opp mot referanseindeksen som fondet måles mot.

Konserndirektør Tom Rathke i DNB tar selvkritikk. Foto: Ida von Hanno Bast
Konserndirektør Tom Rathke i DNB tar selvkritikk. Foto: Ida von Hanno Bast (Foto: Dagens Næringsliv)
Aktiv forvaltning tilsier at forvalterne gjør egne vurderinger og analyser i jakten på investeringer som gir best avkastning med en gitt risiko.

– Andelseierne har ikke fått det som er forutsatt, og det de har betalt for, uttalte Anne Merethe Bellamy, som er direktør for markedstilsyn i tilsynet til DN i begynnelsen av mars.

Tilsynet krevde at banken enten endret forvaltningen av fondet eller kuttet prisene.

DN omtalte saken på lederplass med overskriften « Fondsbløffen dnPlus ».

– Vi mener dette ikke er en «fondsbløff», sier Tom Rathke.

– Vi mener at vi har levert aktiv forvaltning. Våre forvaltere gjør valg hver eneste dag, og noen ganger gjør de feil valg. At vi ikke har plukket riktig, beklager vi. Vi er enige i at vi burde levert bedre, og liker ikke at vi er kommet i denne situasjonen, sier Rathke.

Kutter honoraret

Blant tiltakene DNB nå varsler til Finanstilsynet er:

Større risikotagning og større andel av fondet skal avvike fra indeks.

Endringer i teamet som forvalter fondet, med ny leder og en ekstra forvalter.

Honorarkutt: Forvaltningshonoraret på DNB Norge og flere andre av DNBs «brede» fond kuttes fra 1,8-2,0 prosent til maksimalt 1,4 prosent av forvaltningskapitalen.

Det opprettes en egen investeringsdirektør i DNB Asset Management som blant annet vil få ansvar for all egenforvaltning av aksjer. Alexandra Morris tiltrer denne stillingen i august, mens Torkild Varran vil fortsette som administrerende direktør med fortsatt ansvar for allokering og seleksjon.

Langsiktige investorer

Rathke viser til at DNB Norge-fondet de siste fem årene har hatt en avkastning på 44,3 prosent. Indeksene fondet har sammenlignet seg med, Oslo Børs Hovedindeks og Oslo Børs fondsindeks, har i samme periode hatt avkastning på henholdsvis 55,0 prosent og 57,3 prosent.

Rathke sier fondet de siste ti årene har hatt en avkastning på 149,3 prosent.

– De siste ti årene har kundene fått god meravkastning, men de siste fem årene har vi ikke vært gode nok. Men over 50 prosent av kundene har sittet i fondet i over fem år, selv om ikke det er noen unnskyldning, sier han.

Vurderer rettslige skritt

Å tilbakebetale honorar har ikke vært aktuelt, ifølge Rathke.

–Vi mener vi har levert aktiv forvaltning og har tatt betalt det som har vært markedsmessig riktig, og ser ikke grunn til å betale tilbake honorar. Nå må vi tenke fremover og levere best mulig for kundene være, sier Rathke.

Fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet følger nøye med. Han sier Forbrukerrådet vurderer rettslige skritt mot DNB.

–- At DNB endrer fremtidig forvalting i tråd med tilsynets pålegg, er ikke nok for å holde oss i ro. Vi må også ivareta interessene for forbrukerne som har vært i fondet og betalt for noe de ikke har fått, sier han, og understreker samtidig at Forbrukerrådet ikke har lest bankens brev til Finanstilsynet.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.