Blant ti land DN har analysert er det bare Norge (fastlandet) som har hatt en mildere økonomisk reise enn Frankrike de siste syv årene. Bruttonasjonalproduktet (bnp), som måler verdien av produserte tjenester og varer, falt med 2,75 prosent fra 2007 til 2009. I 2011 hadde nivået på verdiskapingen allerede passert 2007-nivået.

Men så har veksten nærmest stoppet opp i Frankrike. De to første kvartalene i 2014 falt bnp, målt i årlig rate. I tredje kvartal var det en årsvekst på én prosent, men snittet for de tre første kvartalene er bare 0,2 prosent. Frankrike plasserer seg som nummer seks blant de ti landene på DNs liste, med en anslått vekst i totalt bnp på bare litt over to prosent fra 2007 til 2014. Til sammenligning var veksten i Norge (fastlandet) på cirka 12 prosent i samme periode.

Måler man derimot verdiskapingen per sysselsatt, så er det bare Spania og USA som har høyere vekst i perioden enn Frankrike. Det gjenspeiler at Frankrike har en høy produktivitet blant de sysselsatte. Problemet er at landet har for få som er i jobb, og da særlig blant de eldre arbeidstagerne. I andre kvartal i 2014 var bare 46,8 prosent av befolkningen mellom 55 og 64 år sysselsatt i Frankrike, ifølge organisasjonen OECD. Det tilsvarende tallet for Norge var 71,6 prosent. Snittet for OECD, som er en organisasjon for de rikeste landene i verden, var 57,3 prosent.

Frankrike har faktisk klart å øke sysselsettingsandelen marginalt siden 2007. Landet er likevel bare nummer åtte, med kun Spania og Hellas bak seg, på listen over hvor flest er i jobb blant de ti landene DN har analysert. Arbeidsledigheten har bitt seg fast på rundt ti prosent.

På grunn av den svake veksten siden 2007 er aktiviteten i fransk økonomi langt under potensialet, anslår OECD. Bare Spania og Hellas har et større produksjonsgap enn Frankrike. Offentlig og privat konsum står for all vekst i Frankrike de siste syv årene, mens en kraftig nedgang i investeringene har trukket aktiviteten betydelig nedover.

I tredje kvartal ifjor var nivået på investeringene fortsatt ti prosent lavere enn i første kvartal 2008, målt i faste priser. En studie fra Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at lavere produksjon, ledig kapasitet og svakere lønnsomhet forklarer det voldsomme fallet i bedriftenes investeringer i kjølvannet av finanskrisen.

De siste årene har lav inflasjon ført til at realrenten (rente minus inflasjon) er blitt høyere, noe som gjør det mindre lønnsomt å investere, ifølge IMF. Dette har sammen med ledig kapasitet og svak lønnsomhet i bedriftene ført til at investeringene ikke øker.

Men hvis Den europeiske sentralbanken begynner å kjøpe statsobligasjoner for å drive de lange rentene ytterligere ned, så kan dette bidra til å løfte investeringene i Frankrike. Lav oljepris vil også bidra til å løfte veksten i eurosonen. Beregninger fra banken Goldman Sachs viser at bnp i eurosonen kan øke med 1,5 til to prosent over to år, hvis oljeprisfallet på rundt 50 prosent varer ved.

Den franske regjeringen planlegger å gi bedriftene skattelette i perioden 2014- 2017, tilsvarende to prosent av verdiskapingen. Skattelettelsene skal sammen med reformer bidra til å øke sysselsettingen og veksten i fransk økonomi. I tillegg skal de offentlige utgiftene stabiliseres reelt sett over årene 2015 til 2017. Målet er å fjerne det vedvarende (strukturelle) budsjettunderskuddet, som har bidratt til at statsgjelden allerede har steget til 95 prosent av bnp og er på vei til 99 prosent i 2017, ifølge IMF.

Svak vekst, få sysselsatte, lave investeringer, samt underskudd både på offentlige budsjetter og i utenriksøkonomien er ingen god miks for Frankrike. Landet har likevel kommet seg helskinnet gjennom både finanskrisen og den påfølgende eurokrisen. Nå er det Frankrikes langsiktige økonomiske utfordringer som må håndteres av en nasjon preget av terroren mot satirebladet Charlie Hebdo og det jødiske miljøet.

Les hele avisen

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.