Nettavisene har ikke klart å tjene nok penger til å drive frem utviklingen av morgendagens journalistikk. Likevel er det internett de største mediekonsernene satser på.

Derfor hjelper det lite at det nå strømmer inn millioner fra papiravisene, for bare to kvartalsresultater tidligere ba Schibsteds avgåtte sjef Kjell Aamot disse forberede seg på døden. Også A-pressens aviser gjør det bedre i årets tredje kvartal enn i fjorårets, til tross for at finanskrisen ikke rammet avisene for alvor før i fjerde kvartal. Polaris Media - bestående av Adresseavisen, Harstad Tidende med flere - går også med overskudd.

Ja, selv det hardt plagede Dagbladet gjør det bedre i år enn til samme tid ifjor. Papiravisen, altså. Dagbladets nettutgave taper penger og dens samlede underskudd er fortsatt større enn overskuddene. I tillegg har dens vekst ført til at papiravisen taper lesere og løssalgsinntekter. Nettaviser har vært fremtiden i snart 15 år nå, men hittil er det er bare VG Nett som har omsatt eiernes forventninger i en sikker strøm av kontanter.

Papiravisenes comeback skyldes ikke økte inntekter. Både annonsekjøpere og aviskjøpere kjøper mindre enn før. Det er kostnadskutt som gjør at det nå ser bedre ut på bunnlinjen. Og kuttingen fortsetter. Alle de store avisene skal redusere antall ansatte, og ingen har klart for seg hvor grensen går: Hvor mange journalister kan en avis kvitte seg med, før den blir så dårlig at leserne vender den ryggen?

Journalister og redaktører reiser nå spørsmål om hvordan det vil gå med kvalitetsjournalistikken. Dessverre viser de ikke like stor vilje til å finne svaret. For bortsett fra at selve begrepet er en erkjennelse av at det også finnes journalistikk uten kvalitet, har debatter om temaet en tendens til å ende med sørgende sukk over de dårlige tidene eller kollegiale klapp på skuldrene for at man tross alt gjør sitt aller beste.

Derfor kunne Nettavisens redaktør uimotsagt påstå at «all journalistikk er undersøkende» under en kvalitetsdebatt i regi av Oslo Journalistklubb tidligere i høst. Og da Drammens Tidendes redaktør skulle vise frem avisens kvalitetssatsing på nett på Redaktørforeningens høstmøte, stoppet han ved saken «Julemarsipanen er her» og en debatt der leserne svarte på om de ble sinte av julemarsipan i oktober. Redaktørene klappet.

Det aller meste av redaksjonell nyskapning skjer i dag i digitale medier. Internett har gitt nye muligheter for tekst, lyd og bilde og nettavisene har skapt hundrevis av nye journalistarbeidsplasser. I enhver annen bransje ville en slik situasjon også avfødt genuint nye produkter, men innen den såkalte kvalitetsjournalistikken har det stort sett dreid seg om nye tekniske metoder for å sende ut innhold papiravisene alltid har hatt.

Forrige tirsdag lanserte Wenche Foss en ny bok om seg selv i Oslo. TV2.no meldte at divaen «sier som Per Aabel: Skulle ønske jeg var åtti igjen». Ifølge Aftenposten.no sa hun «Jeg sier som Per Aabel sa, jeg er jo ikke i åttiårene lenger da vet du!». I Dagbladet.no at «dessverre er jeg ikke 80 år lenger», til Nrk.no at «Jeg er dessverre ikke i 80-årene», mens Nettavisens noterte «jeg er dessverre ikke i 80-årene lenger».

Det var 30 pressefolk på lanseringen. De som ikke var der, kunne benytte NTBs «Jeg får si som Per Aabel: Jeg er dessverre ikke 80 lenger.» Hvis kvalitetsjournalistikken er truet, burde det være mulig å sette de 30 til noe annet. Eller som Kjell Aamot sa på Mediaforums Fagkonferanse nylig: Mediebransjen må avvikle alt som ikke er kvalitetsjournalistikk, og så bruke ressursene på det man er enige om er kvalitetsjournalistikk.

Det Aamot sa om papiravisene er nok dessverre også sant. Selv om de er lønnsomme nå, går det mot dårligere tider for de aller fleste av dem. Unntakene finnes, forhåpentligvis den du nå leser. Og selv om nettavisene er ulønnsomme nå, er fremtiden digital. Problemet er at papiravisene tappes for journalistisk kvalitet raskere enn nettavisene fylles. Ingen nettredaksjon har ennå vunnet SKUP-prisen, og hva skyldes det? Der kan debatten om kvalitet starte.

Om noen måneder vil de 30 Wenche Foss-referentene og deres kolleger motta et skjema fra Journalistlaget og Redaktørforeningen der de bes svare på spørsmål om god og dårlig journalistikk. Det kan bli en interessant selvransakelse, eller det kan gjøre livet bare mer uutholdelig for Kjell Aamot, som etter å ha blitt æreskjelt for sin dødsdom over papiravisene «holdt på å spy» av debatten om kvalitetsjournalistikk.

Men det er da enda noe. Faren er at man sovner av den.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.