Selv professor i trygderett Asbjørn Kjønstad (69), som har arbeidet med trygderett gjennom 40 år, mener den nye pensjonsreformen er vanskelig å forstå, skriver Dagens Næringsliv.
– Kjempevanskelig!, sier professoren om den nye pensjonsloven.
Han tror ikke folk skjønner begreper som «delingstall», «forholdstall», «levealdersjustering», «basispensjon», «basispensjonstillegg» «minste pensjonsnivå» og «nøytralt uttak».
- Rettssikkerheten er jo truet når folk ikke kan skjønne regler som gjelder dem selv, sier han til avisen.
Nå har han skrevet en 70 siders rettsvitenskapelig analyse av folketrygdlovens regler om alderspensjon i Jussens Venner (2012 s 85-157). Han konkluderer med en ramsalt rettspolitisk kritikk av pensjonsreformen.
«Lappeteppe»
Kjønstad mener også at det ikke er for sent å rette opp noe av skaden.
Han mener at Folketrygdloven kan forenkles betydelig, uten at dette rammer de politiske og økonomiske intensjonene med reformen.
– De ulike delene henger heller ikke sammen. «Lappeteppe» er en god karakteristikk av det nye alderspensjonssystemet, mener jusprofessoren.
Ut fra analyse av regelverket, mener Kjønstad at folketrygden i realiteten har fått fire forskjellige alderspensjonsordninger, knyttet til folks fødselsår: Den gamle, den reviderte, en kombinert og en ny pensjonsordning. Det vil ta 40–60 år før de tre første overgangsordningene kan avvikles, og først rundt 2070 vil den nye pensjonsordningen bli enerådende.
Les hva noen av de vanskelige pensjonsbegrepene betyr, og hvordan professoren vil forenkle loven, på side 12-13 i Dagens Næringsliv onsdag.
Les også:
- Bør sjekke litt før de begynner å drømme
- Du kan gå på en økonomisk smell
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.