Det har lenge vært kjent at det kjemiske stoffet bisfenol A (BPA), som forekommer i mat- og drikkeemballasje øker faren for hjerte- og karsykdommer og kreft. Forsøk på rotter har vist at det setter ned reprodusksjonsevnen og øker faren for fedme. Dette som følge av langtidseksponering.
Ifølge en ny studie kan også èn enkelt eksponering ha umiddelbar innvirkning på hjerte og karsystemet.
Gir garanti
Direktør for bryggeri og drikkevareforeningen, Petter Nome mener det ikke er grunn til bekymring for norske konsumenter.
- Jeg kan garantere at det ikke finnes BPA eller andre farlige stoffer i norske vann og brus-flasker, sier Nome.
Les mer: Helsefarlige drikkeflasker
Selv om det er liten forekomst av BPA i mat og drikkeemballasje i Norge, legges det nå inn en anbefaling fra de europeiske mathelsemyndighetene EFSA (European Food Safety Authority) om å senke grenseverdiene.
Ikke gitt at det finnes et bedre alternativ
Trine Husøy er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og ekspert i EFSA. Hun leder arbeidsgruppen som forbereder risikovurderingen av BPA. For tiden er hun i Parma for å avslutte risikovurderingen av stoffet. Der ble det lagt frem et forslag om å senke grenseverdien for totalt daglig inntak (TDI) av BPA fra 50 mikrogram til 5 mikrogram. Den endelige vurderingen blir publisert i januar.
I vurderingene av grenseverdiene benytter arbeidsgruppen seg av alle tilgjengelige studier på BPA, og har gjennomgått nesten 500 studier i følge Husøy.
-Vi ser på alle studier, og har gått gjennom disse og vurdert mulige effekter av BPA.
- Hvorfor er det så mange studier på BPA?
- Fordi det er stor oppmerksomhet rundt mulige effekter av BPA, både blant forskere og i befolkningen.
- Hvis BPA innebærer en helserisiko, hvorfor brukes det i mat og drikkeemballasje da?
- Vurderingene av BPA hittil innebærer ikke en helserisiko. EFSA gir råd til kommisjonen hva de mener er trygge grenseverdier, og i 2006 ble det satt et tolerabelt daglig inntak (TDI) på 50 mikrogram. Nå er det lagt inn et forslag om midlertidig TDI på fem mikrogram.
- Hvorfor legger dere nå inn forslag om å senke grenseverdiene?
-Nye studier på omdannelse av BPA i mus viser at mus kan være mer følsomme enn rotter. Vi kan ikke eksludere at mennesket er like følsomme som mus, og derfor er det foreslått en reduksjon i TDI, og å gjøre denne midlertidig i påvente av nye studier fra USA.
Lite BPA i norske drikkevarer
Husøy forteller at det er liten forekomst av BPA i norsk drikkeemballasje.
- De fleste plastflaskene inneholder ikke BPA. Det er laget av mykplast. Det er kun hardplast som er laget av polykarbonat som inneholder BPA. Dette finnes blant annet i ti-liters vanndispenserne, forklarer Husøy.
- Hvor mye bpa kan du få i deg fra det daglige inntaket vann?
-Den gruppen med høyest inntak av BPA får i seg ca 20 nanogram per kilogram kroppsvekt per dag, og dette er mer enn 200 ganger lavere enn den nye foreslåtte grenseverdien.
- I hvilken annen emballasje finner man BPA i Norge?
-I metallbokser er det veldig vanlig å bruke BPA i plastikken som dekker boksene innvendig, både i boksmat og drikke på boks.
- I brusbokser for eksempel?
-Ja, der kan man finne BPA.
- Hvordan vurderes de BPA-frie produktene?
- Alle nye plastmaterialer må godkjennes i EU før bruk.
Les også:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.