– Ifølge mediene skulle man tro det er riktig å droppe ut. Man får inntrykk av at det er der suksesshistoriene er, sier gründer Jonas Hyllseth Ryen (23) i Learnlink.

Han er godt over halvveis i sivilingeniørstudiene på NTNU, men har nå tatt permisjon for å vie all sin tid til ideen om en formidlingstjeneste for leksehjelp.

Også medgründerne Tellef Tveit (23), Johannes Berggren (22) og Gudbrand Schistad (23) har satt studier i informatikk og pedagogikk på vent.

Milliardærer uten utdannelse

Bill Gates (60), Mark Zuckerberg (32) og Steve Jobs (1955–2011) har det til felles:

De har bygget noen av verdens største teknologibedrifter – og de hoppet av studiene.

Mangel på høyere utdannelse er noe som også ofte blir trukket frem i profiler av de to norske milliardærene og gründerne Kjell Inge Røkke (57) og John Fredriksen (72).

Fredriksen fikk for seks år siden fagforeningen Akademikerne på nakken da han i et intervju med TradeWinds anbefalte unge mennesker som ville oppnå hva han hadde gjort å droppe lange studier og komme seg inn i en bransje så tidlig som mulig.

Den eksentriske milliardæren og PayPal-gründeren Peter Thiel har tatt det hele ett steg lenger. Thiel har selv både en bachelor og en doktorgrad fra Stanford, men hvert år siden 2011 har han brukt to millioner dollar på å gi gründerne av 20 prosjekter 100.000 dollar i bytte mot at de dropper ut av studiene sine og satser på selskapsbygging.

Historiene du ikke får høre

– Det er masse anekdotiske bevis på at vi har suksessfulle gründer-dropouts. Det blir uthevet i artiklene som blir skrevet om dem. Det blir en god suksesshistorie: Han fullførte ikke skolen, og nå står han der med flere milliarder dollar, sier førsteamanuensis Bram Timmermans (34) ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Peter Thiel, gründer av PayPal.
Peter Thiel, gründer av PayPal.
Men øker sjansene dine for å lykkes som gründer om du dropper studiene og satser alt tidlig? Eller handler det om unike personligheter bak noen få suksesshistorier – som vi får høre – og en lengre rekke fiaskoer – som vi aldri får høre om?

– Vi lurte på om det var typisk eller atypisk at dropout-gründere er suksessfulle gründere, sier Timmermans.

I artikkelen «Steve Jobs or No Jobs? Entrepreneurial activity and performance among Danish college dropouts and graduates» forsøker Timmermans å gi et svar ved å undersøke nærmere 110.000 danske studenter.

Konklusjonen?

– Utdannelse lønner seg, også for gründere, sier Timmermans.

Taper dobbelt opp

Timmermans fant blant annet at:

  • Gründerbedrifter startet av dropouts klarer seg i gjennomsnitt dårligere enn bedrifter startet av noen med fullført grad.

Bedriftene startet av dropouts har blant annet færre ansatte og lavere inntekter i sitt første driftsår.

Gründere med fullført grad rapporterte salg for i gjennomsnitt 480.000 danske kroner første år, mens drop out-gründere rapporterte om salg for 360.000 danske kroner.

Forskningen ser ikke direkte på overlevelsesrate for bedriftene, fordi forskerne mener det ikke nødvendigvis sier noe om bedriftens suksess, men hvor utholdende gründerne er.

  • I tillegg «straffes» gründerne ved at de blir lønnstapere om de vender tilbake til arbeidslivet. De som dropper ut, tjener i snitt 17 prosent mindre enn de som fullfører en grad.

Timmermans sier at det ikke finnes tilsvarende studier, med unntak av en tysk studie som viser at dropout-gründere i snitt sliter mer med å få finansiering på plass for sine bedrifter.

– Flertallet av gründere feiler. Og for mange blir da veien videre å gå tilbake til arbeidsmarkedet. Da er det godt å ha en utdannelse i bakhånd, sier Timmermans.

Har tid til å vende tilbake

Til jul skal gründerne i Learnlink gjøre opp status.

Går ting riktig vei for bedriften, kan det være over og ut for studiene for godt.

Men gründerne i Learnlink kan fortsatt se Blindern fra arbeidslokalene hos Startuplab i Forskningsparken i Oslo.

– Man kan alltid begynne på studiene igjen to år senere, sier Berggren.

– Men da kan vi ikke holde på i fem og år og hvert år fortelle oss selv at det er i år det smeller, sier Ryen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.