Nå dør årlig 700.000 mennesker i sykehussenger rundt i verden, fordi antibiotika-medikamentene ikke virker. Bakteriene som har infisert kroppen, har utviklet resistens. Bak dødstallene er det et mye høyere antall mennesker som overlever, men da etter lengre tids sykehusopphold med tilsvarende høye kostnader, både økonomisk, og ikke minst menneskelig.

Verre skal det bli. Verdens helseorganisasjon (WHO) har estimert at innen 2050 vil så mange som ti millioner mennesker dø årlig som følge av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier. Det er et skremmende høyt tall.

Magne O. Sydnes
Magne O. Sydnes

Dette får også følger for hvilke kirurgiske inngrep som må betraktes som risikable. Konsekvensen er nemlig at enkle operasjoner, slik som å fjerne en føflekk, innebærer en risiko for at du skal dø. Hjerte- og kreftoperasjoner blir russisk rulett, fordi man lett kan få infeksjon i operasjonssåret, og for infeksjonen finnes det ingen kur.

Hvordan har vi havnet i dette uføret?

Antibiotika er blitt misbrukt ved at det brukes når det ikke er nødvendig. I tillegg er det slik at antibiotika i liten grad brytes ned i kroppen og i renseanlegg for avløpsvann.

Dermed ender de aktive stoffene opp i naturen, hvor bakterier blir eksponert for lave konsentrasjoner av antibiotika. Landbruket, spesielt i andre deler av verden, er også en stor forbruker av antibiotika, og bidrar til at bakterier blir eksponert for virkestoffene. Det gjør at bakteriene utvikler resistens.

Ett tiltak for å bedre på situasjonen er å være restriktiv med antibiotikabruken. Det hjelper noe, men det er ikke nok til å løse det voksende problemet. Helt nye antibiotika må utvikles, basert på strukturer som ikke ligner på de som til nå er blitt brukt i klinikkene.

De nye stoffene bør også ha innebygget en selvdestrueringsmekanisme som trer i kraft etter at stoffet har gjort sin virkning i kroppen.

Det er det vi har laget!

Vi har fremstilt molekyler som har en type «romlig» struktur som bakteriene ikke kjenner igjen fra tidligere. Dermed kan de heller ikke bruke sine vanlige mekanismer for å bryte ned virkestoff i antibiotika.

I tillegg har vi i molekylene våre innarbeidet en struktur som brytes ned når det eksponeres for lys. Så lenge forbindelsen er i mørke, er den hel og aktiv, og det er tilfelle så lenge den befinner seg i pilleglasset og i kroppen. Men når den skilles ut fra kroppen og blir eksponert for lys, brytes det aktive virkestoffet ned til inaktive deler.

På den måten vil ikke det aktive virkestoffet være tilgjengelig i naturen, og bakterier kan derfor ikke utvikle resistens mot denne type antibiotika.

Denne løsningen vil være til god hjelp for å unngå skrekkscenarioet til Verdens helseorganisasjon.

Når den skilles ut fra kroppen og blir eksponert for lys, brytes det aktive virkestoffet ned til inaktive deler

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.