Arbeidsinnvandringen til den norske bygg- og anleggsbransjen har økt kraftig etter EU-utvidelsen i 2004. Samtidig har andelen fagorganiserte i bransjen falt. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen fra SSB var 43 prosent av bygg- og anleggsarbeiderne fagorganiserte i 2004, mens tallet hadde falt til 34 prosent i 2017.

Én årsak er at arbeidsinnvandrerne i mindre grad enn norskfødte melder seg inn i en fagforening. Men også blant de norske arbeiderne i bransjen er andelen fagorganiserte redusert. Er det arbeidsinnvandringen som påvirker organisasjonsgraden blant de norske arbeiderne?

Kort fortalt finnes det særlig to argumenter for at økt arbeidsinnvandring gjør at færre nordmenn blir fagorganisert, og ett argument for at effekten går i motsatt retning.

Det første argumentet for en negativ effekt er at arbeidsinnvandrernes lave organisasjonsgrad svekker den sosiale normen om å ikke være en «gratispassasjer» som nyter godt av fagforeningenes arbeid uten å betale medlemsavgift.

Les også dette innlegget: Må forby løsarbeid i bygg og anlegg dn+

Det andre er at fagbevegelsens makt overfor arbeidsgiverne er en viktig motivasjon for medlemskap. Arbeidsinnvandrernes lave organisasjonsgrad gjør at basisen for denne makten svekkes, siden fagforeningene nå representerer en mindre andel av de ansatte. Dermed kan medlemskap fremstå som mindre attraktivt også for norske arbeidere.

Hovedargumentet for at arbeidsinnvandring kan bidra til å øke organisasjonsgraden blant norske arbeidere er at sterkere konkurranse i arbeidsmarkedet gjør at flere ønsker fagforeningenes hjelp til å beskytte lønnsnivå og arbeidsforhold.

Men hva skjer i praksis – hvordan blir organisasjonsgraden påvirket av arbeidsinnvandringen?

I en ny studie har vi brukt administrative registerdata på individnivå til å analysere effekten av innvandring på fagorganisering i bygg- og anleggsbransjen. Dataene gir oss anonymisert informasjon om alle som arbeider i bransjen, blant annet om hvorvidt de betaler medlemsavgift til en fagforening.

I tillegg benytter vi oss av et såkalt «naturlig eksperiment», hvor informasjon om yrker og lisensieringskrav gjør det mulig å sammenligne grupper som opplever ulike grader av konkurranse fra arbeidsinnvandrere. Kravet til utdannelse fra Norge og godkjennelse fra norske institusjoner varierer mellom ulike typer jobber i byggenæringen. Yrkene som omfattes av strengere krav på slike områder er mindre åpne for arbeidsinnvandrere. Det gjør at vi kan sammenligne arbeidere som i ulik grad konkurrerer med arbeidsinnvandrere.

Analysene viser at den økte arbeidsinnvandringen ikke har påvirket norskfødte arbeideres tilbøyelighet til å organisere seg, hverken i positiv eller negativ retning. Dette gjelder både for dem som var ansatt i bygg- og anleggsbransjen før EU-utvidelsen i 2004, og for nyansatte.

Organisasjonsgraden blant de norskfødte arbeidstagerne er redusert i perioden, men dette har ingen tydelig sammenheng med andelen arbeidsinnvandrere i de ulike delene av bransjen.

Selv om organisasjonsgraden blant innfødte ikke påvirkes, kan den lave andelen fagorganiserte blant nykommerne likevel gjøre at den økte arbeidsmigrasjonen svekker fagbevegelsens innflytelse. Forskning viser at innvandreres tilbøyelighet til å fagorganisere seg øker med botid i Norge, men det skjer relativt sakte.

Dermed svekkes fagforeningene i bransjer med sterk og vedvarende arbeidsinnvandring.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.