Finansbransjen sett under ett er kjønnsbalansert: 53 prosent av alle ansatte er menn, 47 prosent er kvinner. Men på toppen er det annerledes. Blant direktører og banksjefer er 72 prosent menn, og bare 28 prosent kvinner. Lønnsforskjellene i finans er også store, menn tjener betydelig mer enn kvinner. Hvorfor er det slik?

Hannah Løke Kjos
Hannah Løke Kjos
Sigtona Halrynjo
Sigtona Halrynjo

Sahra Ali Abdullahi Torjussen
Sahra Ali Abdullahi Torjussen

Vi har undersøkt saken gjennom intervjuer med kvinner og menn i finans – på oppdrag fra Finansforbundet.

Både kvinner og menn beskriver finansbransjen som spennende og nytenkende, med gode karrieremuligheter for begge kjønn. Likevel tar kvinner og menn ulike karrierevalg, og valgmulighetene styres av ulike betingelser. Én mulig forklaring er at bransjen er preget av mistillit til kvinner og skepsis til likestilling. Det stemmer ikke, ifølge våre informanter. Vi finner få spor av bevisst kvinnediskriminering eller motstand mot likestilling.

En annen mulig forklaring er at kvinner i finans lider under doble standarder, hvor de vurderes annerledes enn menn – for eksempel ved at kvinner med spisse albuer blir stemplet som usympatiske, mens menn med samme oppførsel anses som ambisiøse og målrettede.

Våre informanter forteller at det fortsatt finnes spor av dette, men mindre nå enn før.

En tredje forklaring kan dreie seg om at kvinner og menn i finansbransjen møter like krav, men har ulike betingelser for å lykkes. Det er denne forklaringen som fremtrer tydeligst i vårt materiale. Forretningsområdene med høyest prestisje og lønns- og bonusmuligheter, kjennetegnes av resultatorientering og ikke minst en kontinuerlig individuell konkurranse om kunder og avtaler. For å kunne lykkes i denne konkurransen må man kunne levere og være tilgjengelig på kundenes premisser.

Permisjon og fravær fra jobb fremheves som en særlig risiko i kundefront, der man har mye å tape i form av kunder, bonus, lønnsutvikling og karrieremuligheter.

Det handler i liten grad om vanskelige sjefer og motstand fra ledelsen. Dilemmaet knytter seg i stedet til individuell prestasjonsbasert avlønning: Jo mer prestasjonsbasert avlønning og jo høyere bonus, desto mer vil fravær koste for den enkelte både på kort og på lang sikt.

På kort sikt handler det om tap av bonus og lønn, på lengre sikt om tap av kunder og karriere.

Disse betingelsene påvirker kvinner og menn i finans på ulike måter. Mens fedre i finans kan utsette og tilpasse foreldrepermisjonen, og dermed beholde kunder og portefølje, må mødre som regel ta permisjon når barnet kommer, og gi fra seg kunder og portefølje til kolleger.

Mødre risikerer dermed å miste kundene sine og rykke «tilbake til start».

Kvinner ser ut til å være etterspurt i bransjen; de får muligheter – og de kan og vil lykkes. De havner imidlertid oftere i støttefunksjoner som krever mindre synlighet og tilgjengelighet overfor kunder utover vanlig arbeidstid. Selv om disse jobbene er betydningsfulle og nødvendige for bedriften, er det menn med «bakkemannskap» på hjemmebane som vinner konkurransen om de største og mest attraktive kundene, og som dermed får de beste lønns- og karrieremulighetene.

Når selskapene skal ansette nye ledere, risikerer de at de aktuelle kandidatene ikke er de beste hodene, men de som var villige til å ofre familielivet for å komme dit.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.