I et innlegg i DN forrige lørdag under «Forskning viser at …» påstår Thomas Lange og Anne May Melsom, basert på en artikkel av Melsom, at «Høyere kvinneandel blant ledere øker sykefraværet. Det gir lavere lønnsomhet i bedriftene».

I kronikken går de langt i å avfeie «ideen om at en mer variert kjønnssammensetning i lederstillinger gir positive utslag i virksomhetenes lønnsomhet», samt i å foreslå at årsaken ligger i at «kvinnelige ledere i større utstrekning skaper mer aksept for sykefravær, uavhengig av årsaken til fraværet». Avslutningsvis advarer de mot å sette i verk tiltak for å øke kvinneandelen i bedriftens ledelse fordi dette fører til lavere lønnsomhet i bedriftene og følgelig lavere verdiskaping i samfunnet gjennom at kvinnelige ledere tillater sløsing med bedriftens arbeidskraft.

Det kan være at det stemmer, problemet er bare at hverken deres egen artikkel, eller andre arbeider viser dette.

Melsom (2015) finner en samvariasjon mellom kvinnelige ledere og sykefravær. Det betyr ikke at de finner at kvinnelige ledere fører til økt sykefravær, og de viser heller ikke at det er en sammenheng mellom sykefravær og bedriftens lønnsomhet.

En samvariasjon betyr ikke at variasjon i en variabel er årsaken til at vi ser variasjon i den andre. Det er med andre ord ikke nødvendigvis en årsakssammenheng. I denne sammenhengen, at årsaken til høyt sykefravær er en høy kvinneandel i ledelsen.

Årsaken kan være at en bakenforliggende faktor påvirker både andelen kvinnelige ledere og sykefravær.

Et eksempel på et slikt bakenforliggende forhold er produktivitet. Dersom det er større sannsynlighet for at kvinner blir ledere i bedrifter med lav produktivitet, og det er høyere sykefravær i bedrifter med lav produktivitet, kan det se ut som at det er høyt sykefravær i bedrifter med kvinnelige ledere.

Det kan også være slik at kvinner rekrutteres som leder når bedriften går dårlig, de får så å si ansvar når problemer oppstår, det som kalles glassklippefenomenet.

Selv om man kontrollerer for alle observerbare bakenforliggende faktorer – for eksempel kjønns- og alderssammensetning – kan man ikke kontrollere for om disse bedriftene faktisk hadde høyere sykefravær før kvinnene ble ledere, eller forhold vi ikke kan observere i data.

Man kan med andre ord ikke tolke resultatet som en årsakssammenheng, altså at «Flere kvinnelige ledere gir lavere lønnsomhet», som forfatterne gjør. Det betyr ikke at det er en uinteressant samvariasjon. Man kan bare ikke si at den ene variabelen påvirker den andre og kan derfor heller ikke bruke funnet til å trekke politikkimplikasjoner.

Artikkelen viser heller ikke at det er en sammenheng mellom sykefravær og produktivitet, eller at sykefravær fører til lavere produktivitet. Det kan være at det er en samvariasjon mellom de to, men det er veldig forskjellig fra å si at høyt sykefravær er årsaken til lav produktivitet.

Det kan like gjerne være at sykefraværet øker som følge av fallende lønnsomhet.

Vi synes også det er urovekkende at forfatterne er villige til å avfeie den eneste artikkelen som har gjort et hederlige forsøk på å måle effekten av lederens kjønn på produktiviteten i bedriften. Forskerne Flabbi, Macis, Moro og Schivardi (2019) måler også faktisk produktivitet og finner at kvinnelige ledere faktisk har en positiv effekt på produktiviteten. Studien deres har ikke en perfekt identifisering av årsakssammenhengen, men bruker en metodisk tilnærming som tar identifiseringsproblemet på alvor og som gjør at de kommer vesentlig nærmere i å etablere en årsakssammenheng, sammenlignet Melsoms studie.

I lys av dette er det svært problematisk at Lange og Melsom bruker en setning på å si at Flabbis og medforskernes studie (2019) er uinteressant, mens de fremhever sine egne resultater fra en studie som har åpenbare metodiske svakheter.

Vi tar ikke for godt i når vi påstår at forskning ikke viser at kvinner i ledelsen fører til lavere produktivitet i bedriftene. Vi kan faktisk ikke gi et svar på spørsmålet uten å løse de metodiske utfordringene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.