I 2014 gikk arveavgiften ut av det norske skattesystemet. Mens mange land har valgt å fjerne formuesskatten og samtidig beholde arveavgiften, har vi gjort det motsatte her i Norge.
Bak slike beslutninger ligger det ulike type avveininger, men noe som taler imot arveavgiften, er at den ikke skaffer mye skatteinntekter. Det er en generell internasjonal erfaring.
Her skal vi imidlertid rette oppmerksomheten mot en potensiell gunstig samfunnsøkonomisk effekt av arveavgiften, nemlig at den øker arbeidstilbudet hos mottagerne. Gitt at personbeskatningen fører til for lavt arbeidstilbud – et velkjent skatteøkonomisk resultat – er det ønskelig.
Skatt på arv kan øke arbeidstilbudet, ved at den såkalte Carnegie-effekten svekkes. Den amerikanske industrimagnaten og filantropen Andrew Carnegie er kjent for flere ting, blant annet for Carnegie Hall, men årsaken til at han har gitt navn til Carnegie-effekten, er følgende utsagn: «En forelder som overfører en stor formue til sin sønn, svekker talentet og kreftene til sønnen, og frister ham til å leve et mindre nyttig og verdifullt liv enn han ellers ville ha gjort» (vår egen oversettelse).
Carnegie mener med andre ord at barn ikke hadde godt av å arve formue, fordi det undergraver viljen til å arbeide. Carnegie ga følgelig bort mesteparten av formuen sin til veldedige formål.
Økonomisk teori gir støtte til eksistensen av Carnegie-effekter. Mottagere av ekstra inntekt – som arv – kjøper seg vanligvis mer fritid og arbeider mindre.
I et forskningsarbeid publisert i tidsskriftet «The Journal of Human Resources», undersøker vi om vi kan finne Carnegie-effekten i norske data. Vi gjør det ved å se på arbeidstiden og arbeidsinntektene til mottagere av arv, før og etter arven, og sammenligner dem med en gruppe personer som er lik arvemottagerne langs en rekke dimensjoner, men ikke mottar arv i den perioden vi studerer.
For dem som arver mer enn en gjennomsnittlig stor arv, finner vi en statistisk signifikant reduksjon i arbeidsinntekten på om lag syv prosent. Effekten er størst i de første fem årene etter arven, men i alle seks årene etter overføringen (som vi studerer) arbeides det mindre på grunn av arv.
Vi har gjort noen enkle utregninger av hva dette betyr i form av aggregerte størrelser, og anslår at arbeidstilbudet blant alle lønnstagere (totalt sett) ville ha vært 0,2 prosent høyere dersom en hadde tatt bort Carnegie-effekten (beslaglagt all arv ved skatt).
I et annet regnestykke beregner vi hvor mye ekstra skattetap som kommer via Carnegie-effekten, i tillegg til det direkte skattetapet som følge av at arv og gaver ikke lenger skattlegges. En kan anta at det å skattlegge arv gir oss noe i nærheten av to milliarder kroner i årlige skatteinntekter, gitt den arveavgiften vi hadde før 2014. Men i tillegg svekkes Carnegie-effekten når arven skattlegges, og det tilsvarer om lag 60 millioner kroner ytterligere i økte skatteinntekter, via skatt på inntekt.
Hvordan varierer Carnegie-effekten mellom personer? Den kanskje mest spesielle effekten vi undersøker, er om arvinger som selv har livsarvinger, har lavere tilbøyelighet til å bruke arven på seg selv enn arvinger uten egne livsarvinger – altså om en føler et ansvar for å videreføre ressursene til neste generasjon. Vi finner at dette stemmer.
Carnegie-effekten er altså mindre blant personer som selv har barn.
Sitatet av Andrew Carnegie ovenfor indikerer at det er unge voksne som får livene ødelagt av arv. Det passer ikke helt med at dagens norske arvemottagere snarere er i 50–60 årsalderen. Gitt dette, finner vi at det er samspill mellom Carnegie-effekten og førtidspensjon.
Vår analyse viser at mange bruker arv til å pensjonere seg tidligere enn ellers.
Men skatt på arv virker også på dem som opparbeider arven. For eksempel kan arbeidsinnsatsen reduseres over livsløpet fordi en vet at arven skattlegges når den overføres til arvingene. Denne arbeidstilbudseffekten er imidlertid vanskeligere å identifisere i data enn Carnegie-effekten.
Det er en viktig målsetning i den økonomiske politikken å stimulere til økt yrkesaktivitet, men det kan synes noe overdrevent å gjeninnføre skatt på arv utelukkende med tanke på å øke arbeidstilbudet. Våre resultater understreker imidlertid at sammenhengen mellom arv og arbeidsinnsats er en faktor som det er viktig å være klar over i utformingen av den økonomiske politikken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.