Denne uken lanserte FNs Utviklingsprogram (UNDP) sin årlige Human Development Report som i år handler om ulikhet. Rapporten lanseres mens nyhetsbildet preges av protester i land som Libanon, Iraq, Chile og Hongkong. Et fellestrekk ved disse protestene er at økonomisk og politisk ulikhet er en viktig drivkraft.
Mot dette bakteppet viser UNDP hvordan ulikhet er et vedvarende problem selv om ekstrem fattigdom i verden har gått kraftig ned de siste årene. Spesielt fremhever rapporten, som er ledet av et internasjonalt rådgivingsorgan med økonomen Thomas Piketty i spissen, at ulikhet ofte forsterkes i løpet av enkeltindividers liv: Barn som starter livet med dårligere tilgang til godt helsestell, får ofte dårligere skoletilbud som ungdom, og ender opp som voksne på bunnen av inntektsfordelingen.
Håpet til mange av dagens demonstranter er at de vil kunne presse gjennom endringer som tar for seg ulikheter i levekår og muligheter. Men, ofte fører ulikhet til væpnet konflikt, eller borgerkrig, i stedet. I vår bakgrunnsrapport til årets Human Development Report, som er blitt skrevet på oppdrag fra UNDP, viser vi at slike væpnede konflikter igjen kan bidra til å øke ulikhet. Mange land kan dermed havne i en selvforsterkende konflikt- og ulikhetsfelle.
En stor forskningslitteratur har allerede etablert at land med høyere grad av ulikhet har en betydelig høyere risiko for væpnet konflikt. Men ikke alle typer ulikhet skaper konflikt.
Den ulikheten som driver frem borgerkrig, er ikke inntektsulikhet, men det som kalles gruppeulikhet. Dette vil si systematiske forskjeller mellom identitetsgrupper. Her er altså ikke snakk om forskjellen mellom fattige og rike individer, men om forskjellen mellom, for eksempel, hutuer og tutsier i Rwanda, eller mellom rurale og urbane grupper i Chile.
Et land kan ha en ganske jevn fordeling mellom fattig og rik, men allikevel ha systematiske forskjeller mellom enkelte grupper.
Vi vet altså at gruppeulikhet øker risikoen for konflikt, men vi har hittil visst veldig lite om hvordan og i hvilken grad konflikt igjen påvirker ulikhet mellom grupper.
På den ene siden kan man se for seg at konflikt kan få bukt med ulikhet. Ulike geriljagrupper, fra Farc i Colombia til CPP på Filippinene, hevder jo nettopp at de kjemper for mer rettferdig fordeling av landets rikdom. Det er derfor ikke umulig at slike kriger faktisk fører til bedre fordeling, på samme måte som revolusjoner faktisk fører til omfordeling av goder.
På den andre siden vet vi at borgkriger i det store og hele gjør vondt verre. Borgerkrig skader økonomisk vekst, øker spedbarnsdødelighet, og gjør at mange flere barn ikke får skolegang. Dersom de gruppene som i utgangspunktet var dårligst stilt må betale mesteparten av prisen for krigen, vil vi se en forverring av gruppeulikheten under og etter krigen.
Dessverre er det nettopp en slik negativ spiral vi finner: Gruppeulikhet fører til borgerkrig, borgerkrig gjør disse ulikhetene enda verre, og den nå forverrede ulikheten fører til enda mer fremtidig konflikt. For de noe mer intense krigene, slik som Nigeria eller Sør-Sudan, ser vi ofte at gruppeulikheten øker både under og etter krigen. Denne dynamikken kan legge grunnlaget for en konflikt- og ulikhetsfelle. Land kan bli fanget i endeløse sykluser av væpnet konflikt og gruppeulikhet.
Kanskje enda mer nedslående finner vi at de verktøyene det internasjonale samfunnet har for å hjelpe land som opplever krig ut av denne fellen ikke ser ut til å virke. For eksempel finner vi at krigsherjede land som har fremforhandlede fredsavtaler om noe opplever større økning i gruppeulikhet enn land som ikke har hatt fredsavtaler. Dette betyr selvfølgelig ikke at vi skal slutte å jobbe for fred og forsoning, men at vi er nødt til å skreddersy disse virkemidler så de faktisk adresserer de faktorene som kan undergrave en skjør fred.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.