«Solkraft blir den største kraftproduserende teknologien i verden». Slik åpnet Statkraft sendingen der de presenterte sitt lavutslippsscenario 2020. Og det er ingen grunn til å tro at Statkraft tar feil. Solkraft har lenge vært den raskest voksende fornybarteknologien og er nå i ferd med å seile fra vindkraft i total installert kapasitet.
Prisen er lavere enn man tidligere trodde var mulig, og solkraft er i dag den billigste kilden til strøm i store deler av verden. Dette gjelder også mange av anleggene i Norge.
Våre naboland har omfavnet solkraft. Sverige har installert rundt 700 MW solkraft, nesten seks ganger så mye som Norge. Danmark har installert 1100 MW og er nesten ti-gangeren foran oss på solfronten. Danmark har i tillegg planlagt å firedoble sin installerte solkraftkapasitet innen 2025.
Når vi vet at solkraft skal bli den største kraftproduserende teknologien i verden og i tillegg er den fornybare teknologien som skaper flest arbeidsplasser, er det på tide å ta igjen forspranget. Et godt hjemmemarked gir bedre grunnlag for næringsutvikling og forskning, og reduserer terskelen for å ekspandere til et internasjonalt marked.
Hvor mye strøm solcellene kan produsere avhenger av hvilket klima de er plassert i. Først og fremst avhenger det av hvor mye solinnstråling som treffer solcellene, men også temperatur er viktig. Effektiviteten til solceller i Norge er høy fordi vi har relativt lave temperaturer, også sommerstid.
Det viser seg at de lave temperaturene i Norge også kan være gunstig for levetiden til solcellene.
Solceller kommer normalt med en garanti om at de etter 25 år skal produsere minst 80 prosent av det de gjorde som nye. Dette tilsvarer at de blir 0,8 prosent dårligere for hvert år de står ute i vær og vind. Men hvilket vær de står ute i vil påvirke hvor stor denne degraderingen faktisk blir. De fleste større solcelleanlegg i Norge er installert i løpet av de siste årene, og derfor har det hittil vært få studier av hvor mye solcellene taper seg fra år til år i norsk klima.
Vi har studert et av de eldste, store norske anleggene ved Asko Vestby, installert av selskapet Fusen i 2014. Resultatene ble presentert på verdens største solcellekonferanse, EUPVSEC, i september og viser at den årlige degraderingen bare er 0,1 – 0,2 prosent over en periode på fem år.
Dette er langt bedre enn garantien, og betydelig lavere enn gjennomsnittet andre steder i verden. Hvorfor er det slik?
Det er godt kjent at varme og fuktighet kan gi raskere degradering av solceller. Vi tror derfor at vårt kjølige klima bidrar til mindre tap i effektivitet fra år til år og potensielt lengre levetid for solcellene.
Forskjellen mellom garantien og det faktisk målte tapet i ytelse tilsvarer at strømmen blir fem til syv prosent billigere (avhengig av rentesats). Hvis solkraftverket lever i mer enn 25 år, blir besparelsene enda større. Denne forskjellen er betydelig for solkraftens konkurranseevne i forhold til andre produksjonsteknologier.
Vi må imidlertid understreke at det er mer enn klimaet som innvirker på levetiden til solcellene. Kvaliteten på solcellepanelene fra produsentene, og hvordan solcellepanelene er håndtert og installert, er også viktig. Derfor trenger vi undersøkelse av flere norske solcelleanlegg, i tillegg til flere år med drift, for å gi et mer fullstendig bilde av aldringen over tid og forstå de underliggende årsakene.
Uansett er dette lovende resultater for solkraft i Norge.
Solkraft vil bli en betydelig del av det norske kraftsystemet og være en viktig næring for grønn omstilling i Norge. Det er dessverre vanskelig for norske beslutningstakere å huske når de stirrer ut av vinduet en grå novemberdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.