Turbulente markeder og børsfrykt får ofte småsparere til å selge unna aksjefond i stor stil. Tradisjonelle spareråd tilsier at fondskundene heller burde sitte stille gjennom stormen, slik Finn Øystein Bergh påpeker i DN torsdag 24. oktober.

Nyere forskning viser at småsparernes markedstiming ikke er utelukkende dårlig.

En studie av amerikanske pensjonssparere viser at gjennomsnittlig aksjeandel ved opprettelse av pensjonssparekonto avhenger av kortsiktig avkastning på aksjer.

For eksempel var aksjeandelen på de nye sparekontoene oppe i 74 prosent i forkant av teknologiboblen i 2000. Etter boblen brast var den nede i 54 prosent. Folks evne til å time markedet var kostbar; de kjøpte mer da aksjene var dyre enn da aksjene var billige.

Fondskunder viste tilsvarende adferd innenfor valg av aksjefond; andelen som investerte spesifikt i teknologifond steg fra 12 prosent i 1998 til 37 prosent rett før teknologiboblen sprakk.

Den dårlige markedstimingen hos «folk flest» er en av grunnene til at finansrådgivere ofte anbefaler kundene å binde seg til masten via regelmessige innskudd i aksjefond.

Mange erfarne forvaltere, og ikke minst leverandører av aktive fond, vil hevde at dette er feil fremgangsmåte. Man bør heller kjøpe når det blåser og markedet er billig. men til tross for at finansmiljøet er fullt av historier og anekdoter om folk som regelmessig predikerer fremtidige aksjekurser, viser det meste av forskning de siste 30 årene at det i praksis er umulig å vite når markedet er billig eller dyrt.

En forskningsartikkel publisert i prestisjetunge Journal of Finance viser at det er håp dersom den veletablert intuisjonen snus på hodet: En bør selge seg ned i aksjer når det blåser opp og kjøpe mye når stormen avtar.

Strategien tar utgangspunkt i to veldokumenterte egenskaper knyttet til utviklingen i aksjekurser:

1. Det er svært vanskelig å forutse fremtidige avkastning fra en aksje

2. Det er forholdsvis enkelt å predikere fremtidige svingninger i aksjekursene

Kombinasjonen av disse egenskapene gjør det mulig å danne en strategi som unngår perioder med mye svingninger i aksjekursene uten å gå glipp av avkastning:

  • Ved å selge aksjer når svingningene i aksjemarkedet er store og kjøpe aksjer når svingningene er små oppnår forskerne høy risikojustert meravkastning.
  • De bruker belåning til å laste opp med aksjer når forholdet mellom avkastning og forventet risiko er høyt.
  • De selger seg ned i aksjer når usikkerheten øker, og forholdet mellom avkastning og forventet risiko faller.

Stikk i strid med veletablert finansteori gir strategien høy risikojustert avkastning.

Joakim Kvamvold
Joakim Kvamvold (Foto: CF Wesenberg)
Jens Kværner
Jens Kværner

Vi har undersøkt hvordan strategien har gjort det på Oslo Børs, ved å analysere fondsindeksen. Vi konstruerer et enkelt mål på usikkerhet (sum av foregående periodes avkastning opphøyd i annen). Når usikkerheten er høy, reduserer vi markedseksponeringen, og motsatt øker vi markedseksponeringen når målet på usikkerhet er lavt.

Mer avanserte metoder for å predikere usikkerhet gir bedre resultater, men et enkelt mål illustrerer poenget.

Vi kan se i figuren at den aktive strategien gir en høyere sluttformue enn strategien som følger konvensjonell kunnskap om å ri stormen av (kjøpe og holde aksjer). Risikoen ved de to strategiene er omtrent like stor, men avkastningen fra den aktive strategien er bedre.

Det er viktig å understreke at mye av gevinsten kommer av å belåne posisjoner i gode tider. Slik belåning er sannsynligvis utilgjengelig for de fleste av oss.

Men institusjoner og privatpersoner med tilgang til belåning bør kanskje rådføre seg med småsparerne når det gjelder markedstiming.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.