Jo lengre tid folk tilbringer i flyktningleirer, dess mer øker helseproblemene deres. Barn er særlig utsatt. Vi må kartlegge helsen og behovene til folk i flyktningleirene systematisk. Manglende kunnskap er til hinder for asylprosessene, men nå vet vi mer.

Vi i forskningssenteret Chain har sammen med greske forskere ledet en studie om helseforholdene i seks flyktningleirer i Hellas. Vi fant høye traumenivåer, men også mange andre helseproblemer.

Resultatene våre tyder på at oppholdet i leirene forverrer helsen for både barn og voksne. Det er rett og slett feil sted å være for mennesker som har vært igjennom traumatiserende opplevelser.

To tredjedeler av flyktningene plages av tanker omkring skremmende og sårende episoder. Rundt halvparten plages av dette i ekstrem grad. Syv av ti føler i stor eller ekstrem grad at de ikke har noen fremtid.

Søvnproblemer og konsentrasjonsvansker er vanlige, det samme er det å være lettskremt eller å få sterke reaksjoner når de blir påminnet om hendelser i fortiden.

Fra 2014 ble Hellas transittland for svært mange flyktninger i forbindelse med uro i Midtøsten. Landet har, i stor grad på grunn av sin geografiske beliggenhet, tatt imot en uforholdsmessig stor andel av mennesker på flukt.

Toppen ble nådd i 2015, da hele 857.000 flyktninger kom til landet. Disse ble i stor grad innkvartert i flyktningleirer. Fremdeles bor titusener i greske leirer.

God helse er en menneskerettighet. At barn og deres familier fremdeles befinner seg i disse leirene er uforståelig både fra et folkehelse- og menneskerettighetsperspektiv.

Folk i leirene mangler en følelse av sikkerhet. Det å være fysisk trygg i en leir, betyr ikke at folk finner roen likevel. De som har med seg barn er mer utsatt for traumer enn andre.

Vi ser dessverre også en sammenheng mellom hvor lenge barna har vært i leirene og helsesituasjonen deres.

Dette er basert på foreldrenes vurdering av barna sine. Mer enn halvparten av foreldrene rapporterer at barna har fått vesentlig dårligere helse etter at flukten begynte. Det er også bekymringsfullt at de fleste av respondentene ikke føler seg trygge i leirene, at en stor andel av flyktningene ikke har tilgang til rene fasiliteter eller husly som gir privatliv.

Selv om de fleste har tilgang til gratis mat, toaletter, dusjer og madrasser, er ikke det nok til å hindre den negative utviklingen av barnas helse over tid.

Også eldre får i mindre grad enn andre oppfylt sine helsebehov. Kvinner som mangler husly, der de kan få noe privatliv, er en annen spesielt utsatt gruppe.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i to omganger i 2016. Arbeidet var utfordrende fordi det krevde godkjennelse fra både myndigheter og hjelpeorganisasjoner som ble gitt på kort varsel. Da måtte både båter og tolker være klare, og i tillegg var tiden vi kunne bruke i leirene tidsbegrenset.

For å få et så representativt utvalg som mulig intervjuet våre greske partnere én person fra hvert tredje telt eller hushold. Det gjorde at vi dessverre måtte si nei til mange som ville la seg intervjue.

Formålet vårt var blant annet å finne ut hvorfor folk hadde flyktet, om de hadde hatt traumatiserende eller diskriminerende opplevelser før, under og etter flukten, samt å identifisere behov, mottaksforhold og helsesituasjonen deres.

Vi brukte en egen traumeindeks utviklet av universitetet ved Harvard i USA, som også deltok i prosjektet. I alt 367 personer ble spurt, noe som utgjorde rundt fire prosent av flyktningene i de seks leirene.

Flyktningene fremhever særlig problemer med nakke og rygg, allergier, ekstrem hodepine og andre kroniske tilstander, ofte i kombinasjon. Jo lengre de har vært i leiren, dess flere rapporterer om denne typen helseproblemer.

Ved ankomst til leirene ligger andelen av folk med slike plager omtrent på europeisk gjennomsnittsnivå. Etter hvert som tiden går i leiren, stiger andelen med kronisk sykdom dramatisk.

Én grunn kan være at de tidlige helseundersøkelsene i leirene konsentrerer seg om andre helsetilstander, som smittsomme sykdommer. Likevel oppgir bare fire av ti å ha blitt undersøkt av lege.

Når folk er fysisk trygge etter å ha vært på flukt, begynner de også å kjenne på symptomene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.