Utsetting av ungfisk produsert i klekkeri er vanlig for å opprettholde eller øke laksebestander, dette gjøres særlig i regulerte vassdrag. I Norge kultiveres rundt 60 bestander. Samtidig rømmer et stort antall oppdrettslaks, og en del av disse gyter med villaks i naturen. Dette har ført til omfattende innkrysning av oppdrettslaks i norske villaksbestander, noe som påvirker egenskapene til villaksen og reduserer tilpasningene til det naturlige miljøet i elven.
I klekkeri har derimot oppdrettslaksen og hybrider mellom oppdrettslaks og villaks en konkurransefordel. Oppdrettslaks er avlet frem for rask vekst, og det drar den nytte av i klekkerianlegget.
Eira er en svært populær elv for laksefiskere. Den renner ut i Eresfjorden i Romsdal. Som flere andre store lakseelver i Norge er Eira regulert for vannkraft, og som kompensasjon for mindre laks blir det satt ut klekkeriprodusert fisk. I Eira har man drevet med slik kultivering i over 30 år, og hvert år settes det ut 50.000 ungfisk eller smolt. Til sammenligning produseres rundt 17.000 smolt naturlig i elven. Det er mange lakseoppdrettsanlegg i fjordene rundt Eira, og mye innkrysning fra rømt oppdrettslaks.
Observasjoner av at den utsatte laksen viste høyere grad av innkrysning med rømt oppdrettslaks enn den naturlig produserte laksen, initierte forskning på hvordan utsetting av smolt kan være med på å påvirke effekten av rømt oppdrettslaks.
I årsklassene 2005 til 2011 fant vi at klekkeriforeldre (stamlaks) med høy grad av innkrysning fikk fire ganger flere voksne avkom etter smoltutsetting enn stamlaks med villaksopphav.
I Eira har dermed fiskeutsettinger som skulle styrke villaksen bidratt til favorisering av laks med delvis oppdrettsopphav, og dette har igjen ført til mer innkrysning i laksen i elven.
Studien viste også at oppvekst i klekkeriet endret egenskaper hos laksen uten å endre arvematerialet. Stamlaks som selv hadde bakgrunn som utsatt smolt, produserte egg av mindre størrelse og ga opphav til flere avkom enn stamfisk som var klekket i elven.
Endringer som gjør laksen mer tilpasset klekkerimiljøet fører sannsynligvis til en dårligere tilpasning i naturen, dette er vist i mange andre internasjonale studier.
Fra 2014 kom det et krav fra Miljødirektoratet om å teste det genetiske opphavet til all stamfisk for å fjerne innkryssede individer. Problemet med økt innkrysning som følge av kultivering er dermed mindre nå enn før, men effektene av økt innkrysning vil likevel vedvare, og uten at vi vet hvor lenge.
Studien som er gjort i Eira understreker hvor viktig den genetiske opphavskontrollen er for å hindre at de negative effektene av rømt oppdrettslaks blir utilsiktet forsterket gjennom kultivering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.