Nobels fredspris 2019 gikk til den unge og dynamiske statsministeren i Etiopia, Abiy Ahmed, for freden med Eritrea og for politiske reformer. Men et spørsmål som umiddelbart kom opp var hvorfor bookmakernes favoritt, Greta Thunberg, ikke ble belønnet. Den svenske tenåringen har satt klima ettertrykkelig på den globale politiske dagsorden og ble ifølge Newsweek snytt for prisen, og dét av et land som har beriket seg på olje og gass.

Antydningen om skjulte motiver og samrøre faller på sin egen urimelighet. Nobelkomiteen tildelte allerede i 2007 FNs klimapanel (IPCC) og Al Gore fredsprisen med referanse til sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt. Tidligere har både Wangari Maathai (2004) og Norman Borlaug (1970) mottatt «miljøpriser».

Nobelkomiteens begrunnelser for disse prisene høstet berettiget kritikk for en forenklet kobling mellom miljø og fred. I forkant av årets fredspristildeling påpekte enkelte, deriblant undertegnede, at det er betydelig enighet blant forskerne om at en eventuell enkel, direkte og generell sammenheng mellom klimaendringer og konflikt er svak. Vitenskapelig konsensus er en bærebjelke i IPCCs arbeid, men forskningen på klima, miljø og konflikt spriker.

Denne usikkerheten reflekteres i nylige IPCC-rapporter. I hovedrapporten fra 2014 fremheves det at klimaendringer kan påvirke konfliktfaktorer. Samtidig understrekes det at forskningsbidragene konkluderer ulikt. Den nylig utgitte Landrapporten (s. 25) påpeker at manglende muligheter for tilpasning kan føre til tvungen migrasjon og konflikt, men at dette er en konklusjon som har «low confidence». Den såkalte 1.5 graders rapporten (s. 245) viser til «inkonsistente sammenhenger» mellom klimaendringer, migrasjon og konflikt. Samtidig sier rapporten at en temperaturøkning på 2–4 grader kan øke konfliktnivået.

I et forsøk på å forstå hvorfor forskerne er uenige ble det publisert en forskningsartikkel i Nature i juli i år, der 11 sentrale eksperter på klima og konflikt både er studieobjekter og medforfattere. De representerer en god bredde i forskningsfeltet. Ingen av forskerne er avvisende til at klimaendringer kan ha en betydning for konflikt. Men når de spørres om klimaendringer i betydelig grad har påvirket risikoen for konflikter frem til i dag varierer svarene fra ingen tilfeller opp til 15 prosent av konfliktene.

Det er riktignok en forventning om at klimaendringer vil bli en viktigere risikofaktor, gitt en forutsetning om konstant utviklingsnivå. Dette innebærer at økt tilpasningsevne vil kunne bidra til å redusere konfliktrisikoen. Den kanskje viktigste forklaringen på faglig uenighet finnes i rangeringen av årsaker til konflikt. Av en liste på 16 mulige årsaker til væpnet konflikt er klimaendringer rangert nesten nederst, på 14. plass. Ekspertene vurderer at de klart viktigste konfliktårsakene er lavt utviklingsnivå, svekket statskapasitet, gruppeulikhet og konflikthistorie.

Vi kan allikevel ikke utelukke at klima kan påvirke enkeltkonflikter, og krigen i Syria blir ofte fremhevet som eksempel. En artikkel i tidsskriftet Political Geography i 2017 konkluderer med at 2007–2008 var en historisk tørr periode i de nordøstlige områdene av landet. Artikkelen dokumenterer imidlertid at tørken var begrenset geografisk, at migrasjon fra de berørte områdene var betydelig mindre enn hevdet, og at flytting skyldtes privatisering og dyrere drivstoff og gjødsel i vel så stor grad som tørke. Migrantene fra de tørkerammede områdene hadde heller ingen fremskutt rolle under den arabiske våren. Dermed stilles det spørsmål ved hele beviskjeden.

For fredsforskere er det viktig at effektiv forebygging av konflikt baserer seg på kunnskap om hva som fører til krig. Årsakene er først og fremst politiske og økonomiske. Samtidig bør det være viktig for alle som er opptatt av troverdigheten til FNs klimapanel at vurderingen av forskning på klima og konflikt følger den samme grundige IPCC-standarden. Det vi trenger nå er en bedre forståelse av komplekse og indirekte sammenhenger. Her er det kunnskapsbehov som vil holde fredsforskere travle i lang tid fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.