Mari S. Myksvoll, forsker ved Havforskningsinstituttet

I en ny studie viser vi at nettopp vind og strøm kan påvirke hvor stor risiko det blir for høy dødelighet fra lakselus på villaks og ørret.

Lakselus er en naturlig parasitt som fester seg på laksefisk. De klekkes som larver fra voksne hunnlus som sitter fast på fisken. Deretter driver de med strømmen, frem til de blir store nok til å feste seg på en laks eller ørret. Vind og strøm påvirker hvor hen og hvor langt de driver.

Mari S. Myksvoll
Mari S. Myksvoll (Foto: Christine Fagerbakke)

I den nye studien har vi undersøkt hva som skjer med mengden lus på villfisk dersom produksjonen av laks øker i et område. Vi så spesielt på det såkalte produksjonsområde syv, Nord-Trøndelag med Bindal, som er klassifisert som grønt under regjeringens trafikklyssystem.

Systemet fungerer slik at områder med relativt lav smittefare fra lakselus blir «grønne», og får øke produksjonen med inntil seks prosent.

Modellen vår viser at i produksjonsområde syv kan produksjonen økes hele syv–åtte ganger, og fremdeles være i grønn kategori. Men bare under spesifikke vind- og strømforhold:

Resultatene viser nemlig også at et grønt område kan bli gult på grunn av vind og strøm – selv om utslippet av lakseluslarver er det samme.

Hvilken vindretning som er best, avhenger av hvilken rute laksesmolten tar på vei fra elvene og ut i havet.

I perioden når laksesmolten svømmer ut i havet, har det i halvparten av de siste 15 årene vært vind fra nordøst i det aktuelle området. I de andre årene har vinden stått fra sørvest.

I 2016 førte vind fra nordøst til at kystvannet og dermed også lakselusene ble dyttet ut fra kysten. Dermed ble lusene spredt over et større område. Det gir større overlapp med utvandringsrutene til laksesmolt. Samtidig blir konsentrasjonen av lus lavere.

I 2018 var situasjonen annerledes. Da var det sterk vind fra sørvest under smoltutvandringen, som dyttet kystvannet og lakselusen inn mot kysten. Det medførte at lusene hopet seg opp nær kysten, og konsentrasjonen av lus ble veldig høy i et lite område.

For smolten kan begge situasjoner være risikable. Hvis den kan unngå området med høyt smittepress, så går det bra også i år med vind fra sørvest. Men i slike år vil vandringsruter nær kysten medføre betydelig risiko for høyt påslag av lus.

For å beregne smittefaren, må vi altså ha kontroll på vind og strøm – men også hvor smolten er og hvor det er mye lus i fjorden.

Havforskningsinstituttets lakselusmodeller er en del av kunnskapsgrunnlaget for trafikklyssystemet, og modellene oppdateres og utvikles hele tiden etter hvert som nye resultater kommer inn. Slik prøver vi å gi forvaltningen og næringen et best mulig grunnlag for sine beslutninger.

Men ikke alt er like lett å ta høyde for. For eksempel hvilken vei vinden blåser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.