En ny studie byr på svært relevant kunnskap for å forstå situasjonen på arbeidsmarkedet for søkere med minoritetsbakgrunn, og for mulighetene til holdningsskapende arbeid i et flerkulturelt Norge mer generelt.

Det underliggende spørsmålet er om negative holdninger og stereotypier er fastlåste eller om de oppdateres i lys av nye erfaringer.

Det er nærliggende å anta at arbeidsgivere justerer sine oppfatninger om minoriteter som arbeidstagere ut fra hvilke erfaringer de gjør seg. Kort sagt, at positive erfaringer med minoriteter på jobb gjør dem mer positive til jobbsøkere med minoritetsbakgrunn mens negative erfaringer gjør dem mer negative. Forskning fra USA indikerer imidlertid at dette ikke nødvendigvis er tilfelle.

I en studie fra New York viste Devah Pager og Dianna Kerafin at selv om mange arbeidsgivere hadde positive erfaringer med afroamerikanere på arbeidsplassen, opprettholdt de likevel sterke negative holdninger til afroamerikanere generelt. Afroamerikanere som fungerte bedre enn antatt ble de sett som individuelle unntak fra regelen, slik at arbeidsgiveres positive erfaringer hadde ingen betydning for deres senere ansettelsesbeslutninger. Spørsmålet vi stiller i den nye studien er om arbeidsgivere i Norge resonnerer på samme vis som arbeidsgiverne i USA.

En rekke studier fra inn- og utland har dokumentert at jobbsøkere med minoritetsbakgrunn blir diskriminerte i arbeidslivet. De mest omfattende studiene av diskriminering tar i bruk eksperimentell metode. Her i Norge er det påvist diskriminering av jobbsøkere med typisk muslimsk-pakistanske navn sammenlignet med identiske søkere med typisk norske navn. Forskjellen i Oslo var i snitt på 24 prosent i 2009–10 (studie fra Institutt for samfunnsforskning) og 22 prosent i 2011–12 (studie fra Universitetet i Oslo). Dette er kjent kunnskap.

Innsikt i hvorfor diskriminering forekommer, er viktig i arbeidet med å identifisere treffsikre virkemidler for å endre situasjonen. Vi har intervjuet 58 arbeidsgivere som deltok i eksperimentene våre. Arbeidsgiverne er ikke representative for alle arbeidsgivere i Norge, men deres erfaringer er viktige.

I intervjuene understreket arbeidsgiverne betydningen av egne erfaringer når de bestemmer seg for hvem de ønsker å ansette. Arbeidergivere, som oss andre, kategoriserer minoriteter i ulike grupper. De sammenligner ansatte fra ulike land med ansatte med norsk bakgrunn. Noen av dem sier at norske arbeidstagere er late, lite høflige og har høyt sykefravær.

Analysene kan sammenfattes i tre punkter: (i) De som har negative erfaringer med minoritetsansatte er uvillig til å gi andre jobbsøkere fra samme gruppe en sjanse. (ii) De som har positive erfaringer er mer villig til å ansette flere fra samme gruppe. (iii) Og de som ikke har erfaringer med minoritetsansatte ser ut til å ty til generelle stereotypier om innvandrere som utgrupper forbundet med stor usikkerhet.

Felles for arbeidsgivere med positive erfaringer og de med negative erfaringer er at de generaliserer ut ifra svært begrenset erfaring. Ofte er de klar over at erfaringsgrunnlaget er spinkelt. Likevel sier de at deres egne erfaringer har konsekvenser for andres jobbmuligheter.

Arbeidsgiverne vi har intervjuet indikerer at de oppdaterer og endrer egne holdninger basert på erfaringene de gjør seg. Vi tolker dette som et uttrykk for at generelle stereotypier ikke er så fastlåste at det stenger for justering basert egen erfaring. Et optimistisk scenario er at ansatte med minoritetsbakgrunn kan fungere som døråpnere for andre fra samme gruppe. Det kan bety at generelle stereotypier om minoriteter gradvis endres. Det skal imidlertid relativt få negative erfaringer til for at arbeidsgivere «lukker porten» for jobbsøkere fra samme gruppe – hvilket innebærer at generelle negative holdninger forsterkes.

Funnene vi har gjort kan tyde på at stereotypier om minoriteter er mindre fastlåste i Norge enn de historiske motsetninger knyttet til slaveri og rasisme i USA. Vår studie handler ikke om rasisme, men den er relevant fordi den forteller noe om hvor fastlåst etablerte handlingsmønstre er. Vi har således et positivt budskap, om at endring er mulig.

Samtidig gjenstår utfordringen om at en jobbsøker med innvandrerbakgrunn fortsatt blir oppfattet som representant for en gruppe – og ikke bare som et enkeltindivid med en bestemt kompetanse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.