Huawei er en global vinner i telekommunikasjonsindustrien. Det er et multinasjonalt selskap fra det fremvoksende markedet i Folkerepublikken Kina og det kinesiske kommunistpartiets yndling.

Den teknologiske ledelsen Huawei har i telekommunikasjonsbransjen ført til frykt for spionasje og uro knyttet til cybersikkerhet. Kampen mellom Kinas Huawei og USA er et sentralt element i den amerikansk-kinesiske handelskrigen.

Konflikten er sterkt preget av statskapitalismen i Kinas interne politiske økonomi. Den er også preget av den globale økonomiens dypt gjensidige avhengighetsforhold.

Vi avsluttet nylig redigeringen av to antologier om Huawei, med over 50 forfattere fra både øst og vest. Bøkene gir et balansert, men kritisk, bilde av Huawei som selskap. Konklusjonen vår er at Huawei bør reguleres, av flere grunner.

Selv om Huawei teknisk sett er et privateid it-selskap, har grunnleggerens militære fortid og hans tidligere arbeidsforbindelser sådd mye tvil om kommunistpartiets egentlige rolle. Selskapets opprinnelige rolle som leverandør til militær telekommunikasjon gjør ikke tvilen noe mindre.

Kina har hjulpet Huawei gjennom mange år, mest åpenbart gjennom lån i milliardklassen for å støtte internasjonale investeringer, kontrakter og salgsfremstøt.

Støtten til Huawei er del av et større initiativ regjeringen har iverksatt for å utvikle Kinas teknologiske kompetanse. Dette er knyttet til andre globale initiativer, slik som Silkeveiprosjektet. Det har som mål å bygge infrastruktur som strekker seg gjennom det eurasiske kontinentet, det maritime Asia, Midtøsten og Afrika. Utbyggingen av digital infrastruktur er en vesentlig del av Kinas silkeveiprosjekt.

Kinas strategi «Made in China 2025» og Beijings «Next Generation Artificial Intelligence Development Plan» har som mål å gjøre Kina til en global leder innen kunstig intelligens før 2030. Det vil true den amerikanske dominansen.

Christoph Lattemann
Christoph Lattemann (Foto: BILDPLANTAGE13)

Huawei er i stand til å dekke kloden med digital infrastruktur drevet av Kina, og kan dermed samle inn mengder med globale data. 5G-teknologien til Huawei sprer seg raskt og får en varm mottagelse over store deler av den tredje verden.

De fleste av disse landene styres av ikke-liberale regimer. Det at Huawei muliggjør sensur er noe myndighetene her peker på som vesentlig i valget av deres 5G-tjenester. Ved å gi en håndsrekning til autoritære regimer, er Huawei med på å støtte og opprettholde denne styreformen.

Huawei bringer to ikke-vestlige stormakter, Kina og Russland, nærmere hverandre. Dette skjer i en tid hvor disse to landene fjerner seg fra de globale normene for demokrati og frihet. I 1997 valgte Huawei Russland som det første landet for internasjonal ekspansjon, da Russland sto overfor en økonomisk krise. Huawei har 11 kontorer og sentre i Russland, og er blant de tre største smarttelefonleverandørene.

Kinas økonomiske makt kombinert med Russlands militære makt vil kunne gjøre stor skade skulle en verdensomspennende konflikt oppstå. Begge landene er også faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd.

Selskapet Cisco har anklaget Huawei for tyveri av industrihemmeligheter og urent spill. Huawei skal angivelig ha stjålet en operativsystemkode og andre data som er nødvendige for å lage rutere og produsere dem billigere for amerikanske og andre internasjonale kunder. Huawei-grunnleggerens datter ble pågrepet i Canada for salg til Iran i brudd mot USAs sanksjoner.

Ilan Alon
Ilan Alon (Foto: Scott Cook)
Wenxian Zhan
Wenxian Zhan (Foto: Scott Cook)

På bakgrunn av disse hendelsene nedla USA forbud mot Huawei og svartelistet selskapet, noe som tvinger amerikanske selskaper til å avslutte all handel med Huawei, så sant de ikke har offisiell tillatelse. Den mest skadelidende som følge av dette forbudet er samarbeidet med Google, som leverer operativsystemet Huawei bruker, nemlig Android.

Huawei er ganske klart en av nøkkelkomponentene i Kinas geopolitiske strategi for global dominans. Mange land, blant annet India, har innført en del restriksjoner mot Huawei. Andre, som Russland, har ønsket velkommen investeringen, det teknologiske bidraget og velviljen som fulgte Huawei.

Kan Huaweis fremvekst stoppes, eller er den ønskelig? Hvordan USA og resten av verden bør håndtere dette er i realiteten fortsatt et åpent spørsmål og et tema for videre debatt.

Oversatt av Anna Svala Johannesdottir


(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.