Ifølge FNs klimapanel er en forbedret skogforvaltning nødvendig for å nå 1,5 graders-målet i Parisavtalen. Allerede i klimaforliket fra 2012 var planting av skog på gjengroingsarealer nevnt som et nasjonalt klimatiltak. Gjengroingsarealer er tidligere innmark og beitearealer i utmark som ikke lenger holdes i hevd, og som dermed er i ferd med å gro igjen.

I 2013 kom en rapport fra Miljødirektoratet som viste at det er om lag 9,6 millioner dekar gjengroingsarealer som kan vurderes for planting av gran som klimatiltak. Siden rapporten ble presentert er det både fra forskningsinstitusjoner og miljøorganisasjoner blitt stilt spørsmål ved om planting av skog på gjengroingsarealene – som primært gror til med løvtrær – er et godt klimatiltak. Granskog gir en mørkere jordoverflate, som absorberer mer solvarme enn løvtrær, og kan dermed gi mer oppvarming gjennom det som kalles albedoeffekten. Det er derfor nødvendig å inkludere albedo knyttet til ulike typer vegetasjon når klimaeffekten av tilplanting skal vurderes.

I en ny artikkel i tidsskriftet Global Change Biology undersøkte vi derfor hvordan tilplanting med gran påvirker karbonlagringen både i trær og i jord – samt effekten av albedo – og sammenlignet dette med naturlig gjengroing.

Med utgangspunktet i gjengroingsarealene som ble identifisert i rapporten til Miljødirektoratet på om lag 9,6 millioner dekar, viser vi at tilplanting med gran i dag vil kunne gi en betydelig klimaeffekt. Meropptaket frem til år 2100 ved å tilplante disse arealene med gran utgjør 447 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer åtte års utslipp av klimagasser med dagens utslippsnivå i Norge.

Skogplanting på gjengroingsarealer er også et rimelig klimatiltak, som vil kunne bidra til økt verdiskaping på arealer som ikke lenger benyttes til matproduksjon. Våre beregninger viser at skogplanting på disse gjengroingsarealene kan skape verdier tilsvarende 100 kroner per tonn fanget CO2, noe som gir en netto nåverdi på 45 milliarder kroner i 2100, og over 100 milliarder kroner i 2150.

Den norske skogen har en høy netto tilvekst. Gjennom fotosyntesen fjernes nesten 30 millioner tonn CO2 fra atmosfæren hvert år – tilsvarende halvparten av våre innenlandske utslipp av klimagasser. En av hovedårsakene til skogens kraftige vekst er en aktiv skogreisning etter annen verdenskrig.

Tradisjonelt betyr skogreisning i Norge å plante gran, og våre beregninger tar også utgangspunkt i tilplanting med gran. Men hvordan kan tilplanting med gran gi mening i klimasammenheng? Arealene det er snakk gror jo uansett til med trær. Forklaringen er at vanlige treslag på gjengroingsmark, slik som bjørk og or, i det lange løp tar opp vesentlig mindre CO2 fra atmosfæren enn gran.

Basert på vår studie kan vi slå fast at planting av gran på gjengroingsarealer er et godt klimatiltak, også når effekter på jordkarbon og albedo er inkludert.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.