Beregninger vi har utført og som nylig ble publisert i Nature Communications, viser at hyppigheten av ekstreme hetebølger som kun forekommer én gang hvert århundre vil øke betraktelig i tropiske og subtropiske områder med en temperaturøkning på to grader.
En temperaturøkning på 1,5 grader vil gi vesentlig færre hetebølger.
De samfunnsmessige konsekvensene hetebølger forårsaker, forsterker forskjellene ytterligere. For det er ikke kun frekvensen, altså hvor ofte hetebølger inntreffer, som bestemmer hva slags konsekvenser ekstreme hetebølger har; befolkningsmengden spiller også en viktig rolle.
For å gi et bilde av ulike lands sosioøkonomiske utvikling og sårbarhet for klimaendringer, benyttet vi en modifisert versjon av FNs utviklingsprograms indeks for menneskelig utvikling. Med utgangspunkt i to sosioøkonomiske fremtidsscenarioer for samfunn med lav og høy sårbarhet for ekstreme hetebølger satte vi sammen data om faren for hetebølger med fremskrivninger av befolkningsøkning og befolkningstetthet for alle land i verden frem til år 2075.
Våre funn viser at dersom verdens gjennomsnittstemperatur stiger med 1,5 grader innen 2075, vil flere mennesker i utviklingsland være utsatt for helserisiko under hetebølger enn det befolkningen i industriland vil være med en temperaturøkning på to grader.
Med andre ord: Ekstreme hetebølger og andre hendelser rammer land ulikt, uavhengig av hvilket klimamål som blir nådd. Og jo høyere global temperaturøkning, desto større blir dette gapet.
Dersom verden klarer å følge opp Parisavtalen, og begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, vil risikoen for at befolkningen i utviklingsland skal få alvorlige helseproblemer under hetebølger reduseres betraktelig. Risikoen vil også bli mindre hvis disse landene opplever rask sosioøkonomisk utvikling.
Sosioøkonomisk utvikling fører til bedre helsevesen og til at flere tar høyere utdannelse og får høyere inntekt. Det betyr at folk får bedre tilgang til helsehjelp under en hetebølge, og blir bedre rustet til å håndtere hetebølger, for eksempel ved å ha tilgang til air conditioning og å ha et hjem som kan gi dem ly fra varmen. Det å være i stand til å unnslippe heten reduserer risikoen for at folk skal få potensielt dødelige helseproblemer, slik som dehydrering, varmeutmattelse og heteslag.
Ifølge 1,5-gradersrapporten som ble publisert av FNs klimapanel i oktober, er vi nødt til å kutte verdens CO2-utslipp med 45 prosent innen 2030 om vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader innen 2100. Ifølge FN-rapporten har verdens gjennomsnittstemperatur allerede økt med rundt én grad som en følge av klimaendringer, og den vil trolig stige med ytterligere 0,5 grader mellom 2030 og 2052 dersom den globale oppvarmingen fortsetter i nåværende tempo.
Det er også på høy tid å utvikle effektive varslingssystemer som kan forutsi regionale hetebølger og dermed gi mulighet til bedre å beskytte lokalbefolkningen mot de alvorligste konsekvensene av fremtidige hetebølger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
