En stor økonomisk depresjonen rammet verden for 91 år siden. Forskning om hvordan det gikk med dem som ble økonomisk rammet da, har relevans for oss i dag. Vi kan lære av den.

Orkidéfamilie-begrepet ble skapt etter det økonomiske krakket i 1929. Rike og velstående familier mistet alt de eide. Foreldre som hadde vokst opp med høy velstand, tapte plutselig alt de eide. Det ble slutt på gaver, orkideer, smykker og dyr sjokolade.

Mange mestret likevel krisen og fikk gode livsløp. Kunnskap fra det økonomiske krakket viste utvikling av styrke, nyorientering og utholdenhet. De flyttet, levde forsiktig og sparte alt de kunne for barnas fremtid. Barna i skolealder utviklet bedre selvtillit som unge voksne enn barn som ikke hadde opplevd krakket. Barn og ungdom tålte å ta mer ansvar.

Grundige studier av menneskers livsløp bidro med ny innsikt av livene til mennesker før, under og etter en alvorlig krise som ytret seg forskjellig fra andre kriser som krig, flyktningestrømmer og naturkatastrofer.

Gullgruver med ny kunnskap ble fylt opp med data om mennesker som levde i en samtid med helt spesielle utfordringer til tilpasning og mestring under en krise som rammet alle. Det var data av høy kvalitet og bedre enn den informasjon man samler inn ved å lytte til senere generasjoners gjenfortellinger lenge etter krisen oppsto.

Ti år etter krakket viste det seg også at mange var uvillige til å prate om det de hadde opplevd. I dag kan vi forskere lære av dette at det er særs viktig – nå – å innhente samtykke fra enkelt personer til å bruke intervjumateriale og arkiv for fremtidig forskning. Bare på denne måten kan vi finne ut hvordan livene vår og livsløp til mennesker i Norge i dag, blir påvirket av krisen; hva alder har å si for senere konsekvenser og hvilke beskyttelsesfaktorer som reduserer effektene av krisen.

Kriser er vendepunkt. Vendepunkt åpner for mye muligheter. Det åpnet for nye krefter, ressurser, alternativ tilpasning og god utvikling hos overraskende mange, men ikke alle. Man lærte å undersøke fordelene etter en krise og ikke bare ulempene («vantage» vs. «disadvantage»).

Mange av barna som opplevde krakket, mestret livet sine som voksne svært bra sammenlignet med dem som ikke opplevde det. De greide seg mye bedre enn spådommene tilsa ut fra de psykologiske, sosiale og økonomiske problemene de opplevde. Det betydde mye for ungdom med tilpasningsproblemer. Ungdom i risiko for skjevutvikling og antisosial adferd bestemte seg for å ta mer utdannelse enn man kunne forventet. Mange søkte seg til verneplikt og militærtjeneste som i sin tur åpnet opp for nye muligheter med gode rollemodeller, opplæringsmuligheter og jevnaldrende som hadde positiv innvirkning.

Barn født i 1920 var skolebarn da det økonomiske sammenbruddet fant sted. Senere viste studier som fulgte livsløpene frem til godt voksen alder til noen av dem som ble rammet, at mange kom seg bra gjennom krisen og til og med styrket ut av den.

Vi vet at barn og voksne vil reagere forskjellig, fortolke hverdagen ulikt. Dagens krise vil får virkninger på livene våre, våre muligheter for tilpasning og utvikling.

Kriser har også ulik innvirkning på mennesker i ulike alder, sosiale lag og miljø.

Vi kan lære at alle kan kjenne etter sin personlige styrke, sterke sider og motstandskraft – som også kalles resiliens. Det er under påkjenninger våre sterke sider kommer frem, omtrent som når en airbag åpner seg under et krasj.

Vi må alle søke etter beskyttelsesfaktorer. En slik enkel faktor, er å ta en telefon til en kompis. I 2008, da det var økonomiske nedgangstider i Europa og forskere undersøkte hva som bidro til resiliens blant menn, var sosial kapital like viktig som arbeidslivstiltak for å forhindre tunge depressive tanker.

Krisen vi er inne i nå, er en historisk hendelse på like linje med den økonomiske depresjonen. Den vil ha virkninger for livsløpene våre i årene fremover. Det er som en kniv som skjærer gjennom befolkningen og rammer fattige og rike.

Nå er det viktig å huske at de aller, aller fleste vil komme styrket ut av krisen, fordi den vekker motstandskraft i oss og fremmer samhold. En krise slik vi ser i dag fører med seg en positiv «gjæring» i samfunnet og reorientering i familier som blir rammet av økonomiske vansker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.