Det er mange forskjeller mellom dagens koronapandemi og utbruddene av pest som ble forårsaket av bakterien Yersinia pestis, som gjennom tidene har forårsaket massedød flere ganger. Svartedauden midt på 1300-tallet tok livet av bortimot halve Europas befolkning.

Men det er også mange likheter mellom koronapandemien og tidligere pestpandemier. Koronaviruset sprer seg jo raskt, nettopp slik pestbakterien spredte seg raskt mellom og innen land. Den siste pestepidemien som rammet Europa startet på slutten av det nittende århundre og pågår den dag i dag i ulike deler av verden – men ikke i Europa.

Myndighetenes respons på koronaviruset og pestbakterien har store likheter: Isolering av smittede, forbud mot store menneskeansamlinger, stenging av offentlige plasser og bygg, grensekontroll landene imellom – og god hygiene og desinfiseringsmetoder.

For kort tid siden publiserte vi en vitenskapelig artikkel hvor vi beskrev nettopp den meget effektive bekjempelsen av pesten i Europa fra slutten av det nittende århundre til midt i forrige århundre. Tidlig på 1900-tallet ble det i 11 europeiske land (Portugal, Italia, Frankrike, Tyskland, Malta, Hellas, Storbritannia, Spania, Polen, Irland og Belgia) bare registrert 1700 smittede og 460 døde personer på grunn av pestbakterien.

Vi kan hente lærdom fra det som skjedde på den tiden.

Et meget alvorlig pestutbrudd fant sted i byen Porto i 1899, med totalt 322 smittede registrerte og 115 døde personer. Vi konkluderte med at disse lave tallene var et klart resultat av strenge tiltak. Den portugisiske regjeringen erklærte unntakstilstand slik at hverken folk eller varer fikk komme inn til eller forlate byen.

Tiltakene innebar også at folk måtte destruere personlige eiendeler, og folk ble isolert gjennom portforbud. Samtidig ble informasjon om selve epidemien sensurert.

Til tross for at disse tiltakene formodentlig førte til at pesten ble stoppet i Porto-området, protesterte folk. Mange borgere brøt forbudene – og noen, ikke minst de rike, forlot området til tross for forbudet.

Dette ligner jo på det som skjer nå. Myndighetene – nå som da – strever etter å finne en god balanse mellom kontrolltiltak og deres økonomiske konsekvenser.

En stor internasjonal konferanse med deltagere fra 20 land ble arrangert i Wien i 1897. Der ble det bestemt at verdensomfattende tiltak for å begrense – ikke stoppe – epidemien skulle iverksettes, med strenge reiseforbud og karantene. Dette ble fulgt opp med en internasjonal konferanse i Mandsjuria i 1911 – der forskere diskuterte hvordan pesten skulle bekjempes på grunnlag av kunnskapsbaserte strategier.

Nils Chr. Stenseth
Nils Chr. Stenseth

Den viktigste lærdommen fra det nittende århundrets pestepidemi, som vi kan bruke til å bekjempe koronapandemien, er: Tiltakene – som innreiseforbud og karantener – må innføres raskt. Alle må praktisere god hygiene og bruke desinfeksjonsmidler. Det må oppfordres til å følge rådene gitt av myndighetene, og vi må unngå store lokale eller nasjonale forskjeller.

Barbara Bramanti
Barbara Bramanti

Å tenke globalt og handle lokalt er viktig.

Det blir også viktig at vi i etterkant av koronapandemien samler forskere og andre partnere til en konferanse, nettopp slik kineserne gjorde i 1911. På det grunnlaget kan vi etablere en internasjonal felles kunnskapsbasert pandemistrategi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.