Laksesesongen starter i juni, men de færreste laksefiskere ønsker seg en pukkellaks på kroken. Når pukkellaksen (Oncorhynchus gorbuscha) i sitt andre år vandrer tilbake til elven for å gyte etter et opphold i havet, er det nemlig ikke mye ved den som minner om mat. Etter å ha gytt hegner den iherdig om sine egg mens den råtnende kroppen smuldrer opp og fisken sakte dør.
Uglesett i Norge, men i Alaska, Canada og Russland er pukkellaks økonomisk sett en viktig art. Dersom den fiskes i havet, eller straks den er på vei opp i elven, er den nemlig en utmerket matfisk.
Nettopp dens betydning som matfisk er årsaken til at store mengder pukkellaks ble satt ut i elvene på Kolahalvøya på slutten av 1950-tallet. Den spredte seg så over store deler av Norskehavet og Ishavet, og i årene som fulgte ble pukkellaks observert i stadig flere lakseelver i Nord-Norge. For å forhindre at pukkellaksen utkonkurrerte stedegen atlantisk laks (Salmo salar) ble tiltak iverksatt for å bekjempe den nye arten, med tidvis god effekt.
På 2000-tallet begynte imidlertid antallet registrerte pukkellaks å stige – særlig i oddetallsår. I 2019 ble det fisket over ti tonn pukkellaks i lakseelvene i Finnmark.
Pukkellaksen har tilsynelatende etablert faste bestander i Nord-Norge, og spredt seg sørover i landet. At pukkellaksen sjeldnere enn atlantisk laks vender tilbake til elven der den ble født, men oftere ender opp i nye elveleier, kan ha bidratt til spredningen.
Vi vet imidlertid lite om pukkellaksens biologi i Norge, årsakene til den massive økningen, hvordan pukkellaksen påvirker sine omgivelser, hvor mange elver som til nå har produsert pukkellaksyngel, hvor mange yngel som overlever og vandrer ut i havet, og andelen av disse som etter to år går tilbake til opprinnelig elv.
Vi vet også lite om pukkellaksyngelens adferd. Vandrer den rett ut i fjorden, eller blir den igjen litt i elvemunningen? Sett at den blir, hvor mye og hva spiser yngelen mens den er der, og er det i det hele tatt konkurranse om næring i elvene den lever i? Og når yngelen til slutt når havet, hva bestemmer overlevelsesraten?
Foreløpig er det mange spørsmål og få svar om den norske pukkellaksen. Årsaken er sannsynligvis at forekomsten av pukkellaks inntil relativt nylig har vært begrenset – i hvert fall i Sør-Norge. Uansett – med tanke på hvor ressurskrevende bekjempelsen er, som i Finnmark hovedsakelig er basert på frivillig innsats, er det på tide å få mer kunnskap om den.
På oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet har Vitenskapskomiteen for mat og miljø gjennomført en risikovurdering av pukkellaks. Konklusjonen i rapporten som kom i januar 2020, var: Invasjon av pukkellaks i norsk kystfarvann og norske vassdrag, vil ha negative konsekvenser på biologisk mangfold, produktiviteten til lokal laksefisk og akvakultur. Regionalt og internasjonalt samarbeid må til for å redusere omfanget av pukkellaks.
I Russland har det pågått relativt mye forskning på pukkellaks, og ved Nibio Svanhovd i Finnmark er det nå inngått en avtale om forskningssamarbeid med tre russiske forskningsinstitutter. Ett tema som er under planlegging, er genetisk testing av pukkellaks på norsk og russisk side for å finne ut om bestandene i de ulike elvene er forskjellige eller like. Dette kan gi viktig informasjon om bevegelsesmønsteret til pukkellaksen og i hvilken grad det avhenger av hvor lenge arten har vært i et område.
Om det nå viser seg at pukkellaks har kommet til norske farvann for å bli, likt kongekrabben, kan våre russiske naboer bidra med verdifull kunnskap om hvordan vi best kan utnytte pukkellaksen som matfisk. Økt norsk interesse for pukkellaksen som mat kan muligens også bidra til at bestandene holdes nede.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.