Det er ressursrente – også kalt grunnrente – i norsk lakseoppdrett, til tross for at Stein Lier-Hansen og Geir Ove Ystmark, administrerende direktører i henholdsvis Norsk Industri og Sjømat Norge, i DN 6. mars benekter at ressursrenten finnes. De prøver å imøtegå en lederartikkel i DN 26. februar. Bakgrunnen er at regjeringen sist høst oppnevnte et utvalg som skal vurdere beskatningen av havbruk.

Næringsorganisasjonene og -aktørene vil naturlig nok ikke ha økt beskatning.

Ressursrenten er den ekstraavkastning høsting av en naturressurs gir utover normalavkastningen i andre næringer. Men dette kommer ikke av seg selv. Den store ekstraavkastningen oppdrettsnæringen i Norge gir i forhold til andre næringer, skyldes først og fremst begrensningene i antall oppdrettstillatelser og i mengden fisk oppdretterne kan ha i merdene. Slike tillatelser blir et knapt gode med økonomisk verdi, fordi det gir et begrenset antall oppdrettere rett til å produsere laks.

Så lenge markedsprisen på laks er høyere enn kostnaden (inklusive lønn, kapitalkostnader og normal fortjeneste) skapes det ressursrente. Dette er meravkastning av kapital og arbeidskraft utover gjennomsnittlig avkastning i andre næringer.

At andre forhold også må klaffe – som kunnskap, teknologi, biologi og markeder – forstår vi når vi ser den begrensede suksessen for oppdrett av torsk og kveite.

Etablerings- og produksjonstillatelser er ikke nytt i norske næringer som utnytter naturressurser. I vannkraft fikk vi konsesjonslover for mer enn ett hundre år siden. Der beveger vannet seg vertikalt, skaper elektrisitet og grunnrente. I sjøbasert oppdrett beveger vannet seg horisontalt, gir friskt vann til laksen og frakter bort avfallsstoffene. I begge næringene er det negative miljøvirkninger, som medvirker til at norske myndigheter har vedtatt adgangsbegrensning og miljøregler.

Lignende regler finnes i mange andre land som har oppdrett av fisk og skalldyr. Men regler er en ting, håndhevelse noe annet.

Adgangs- og produksjonsbegrensningene i norsk lakseoppdrett har også medført mindre atlantisk laks på verdensmarkedet enn om det ikke hadde vært slike begrensninger. Norge har rundt halvparten av verdensmarkedet og har som helhet markedsmakt. Begrensningene som i utgangspunktet har hatt miljøforhold – særlig lakselus, matrester, ekskrementer og rømming – som hovedbegrunnelse, har hatt positive sideeffekter i laksemarkedene.

Produsert kvantum har vært mindre og prisene har vært høyere enn om det ikke hadde vært slike begrensninger. Merverdien laksenæringen av den grunn har fått i markedet, er også en del av ressursrenten.

I vårt nye forskningsarbeid har vi, i tillegg til drøfting av prinsipielle forhold ved ressursrente i oppdrett, sammenlignet ressursrenten i norsk lakseoppdrett og vietnamesisk rekeoppdrett.

Vietnam har hatt samme suksess med sin oppdrett av hvitfisken pangasius som Norge har hatt med laks når det gjelder kvantum. Men markedsprisen for denne fisken er bare en brøkdel av prisen på laks og konkurransen er stor. Landet er også blant de ledende på produksjon av varmtvannsreker som oppnår priser på nivå med laks. Både pangasius og reker produseres for det meste i landbaserte basseng på elvebreddene.

Miljø- og sykdomsproblem eksisterer, både innen enkelte anlegg og mellom anlegg via vannet. Siden det meste av produksjonen går til eksport må imidlertid produktene tilfredsstille kvalitetskravene i markedene.

  • For Vietnams reker finner vi at ressursrenten er liten, hovedsakelig på grunn av manglende effektiv adgangsbegrensning og miljøstyring, samt liten markedsmakt i verdensmarkedet.
  • For de norske laksefirmaene som er med i Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelse, fant vi at ressursrenten var over 17 milliard kroner i 2016, eller nesten 35 prosent av salgsinntektene.

For rekeoppdrett i Vietnam var prosentsatsen 7,2.

Det er stor ressursrente i norsk lakseoppdrett.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Meretes utvalgte: Hvis du skal kjøpe én rødvin i vinter, er denne et godt valg
Ribeira Sacra og druen mencia er Spanias mest spennende vinregion for øyeblikket.
01:43 Min
Publisert: