I uminnelige tider har mennesker brukt ekstrakter og avkok av planter og dyr fra naturen for lindre plager og å behandle sykdommer. Den moderne legemiddelvitenskap ble født da de aktive forbindelsene i slike ekstrakter ble isolert, karakterisert og modifisert slik at de kunne fremstilles som rene legemidler.
I det gamle Egypt ble avkok av barken til piltreet brukt til å behandle blant annet feber og smerte. Barken inneholdt forbindelsen salisylsyre, og i 1899 fremstilte forskere fra legemiddelfirmaet Bayer en syntetisk variant av dette molekylet, acetylsalisylsyre, og lanserte det som et legemiddel under navnet Aspirin.
Dette er bare ett av mange eksempler på at naturstoffer har vært utgangspunktet for legemidler, faktisk er så mange som seks av ti legemiddel på markedet i dag basert på forbindelser som er isolert fra naturen.
Utover 1990-tallet endret den farmasøytiske industrien sin tilnærming til utvikling av nye legemiddel. Robotiserte systemer for testing av bioaktive forbindelser hadde en enorm kapasitet, og bibliotek med hundretusenvis av forbindelser kunne testes i løpet av dager. Det ble alt for tidkrevende å isolere forbindelser fra naturen, så løsningen ble å lage store bibliotek av syntetiske forbindelser ved hjelp av såkalte synteseroboter. Disse bibliotekene inneholder gjerne flere millioner forbindelser, men siden syntesen skal være rask og enkel er også den kjemiske diversiteten til disse forbindelsene ofte begrenset.
Selv om den farmasøytiske industrien i dag bruker lite ressurser på å finne bioaktive stoffer fra naturen, er det mange akademiske grupper over hele verden som systematisk leter etter slike forbindelser fra planter, dyr og mikroorganismer. Ved UiT Norges arktiske universitet har forskere ved analyseplattformen Marbio siden 2004 lett etter bioaktive forbindelser fra vårt nordlige marine miljø.
Under et forskningstokt i Barentshavet samlet vi blant annet inn noen små bunnlevende dyr som er i slekt med maneter, og ekstrakter av disse dyrene viste seg å drepe enkelte typer kreftceller. Fra disse ekstraktene har vi nå isolert en serie av helt nye forbindelser.
Vi har samarbeid med kjemikere ved Universitetene i Tromsø, Bergen og Stavanger samt forskere i legemiddelutvikling ved Lead Discovery Centre i Tyskland
Vi har funnet ut at disse nye forbindelsene dreper kreftceller på en svært selektiv måte. Våre nyoppdagede naturstoffer binder seg til en type av kontrollmolekyler som er overaktive i enkelte kreftformer. Ved å selektivt deaktivere disse kontrollmolekylene med våre nye forbindelser, kan man behandle de aktuelle kreftformene på en tilpasset og effektiv måte med begrensede bivirkninger.
Det molekylære skjelettet til de nye naturstoffene har gitt oss et utgangspunkt for å syntetisere nye og mer effektive forbindelser som vi for tiden utvikler mot å bli legemiddelkandidater.
Vår forskning viser at det er et stort potensial for å finne nye bioaktive molekyler hos våre arktiske marine organismer. Det store kjemiske mangfoldet vi finner blant naturstoffene er et verdifullt tillegg til de store bibliotekene med syntetiske forbindelser som farmasøytisk industri i stor grad fokuserer på i dag.
Til sommeren skal vi på et nytt forskningstokt med det nye forskningsskipet Kronprins Haakon til havområdene nord for Svalbard for å lete etter mer gull på havbunnen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.