I Lillebjørns Nilsens sang «Bysommer» er motsatsen til det gode livet i Oslo om sommeren dem som «sitter i en ferjekø ved Lavik». Nilsen var tydeligvis klar over at fergekøer er noe mange nordmenn har et forhold til og som mange misliker. Det bekreftes av vårt arbeid, hvor vi har analysert data fra en spørreundersøkelse blant passasjerer på de 16 viktigste fergesambandene i Norge.

I gjennomsnitt ventet de 15 minutter på fergekaiene mens overfartstiden var 38 minutter. Ventetiden på fergekaiene utgjorde dermed nesten 40 prosent av seilingstiden.

Ettersom overfartstiden enten kan brukes til å sitte i kjøretøyene, eller til å gå i salongene og nyte utsikten over norske fjorder mens en kanskje spiser en nystekt svele, vil de fleste heller tilbringe en time om bord i fergene enn på fergekaiene. Dermed kan opplevde ventetidskostnader på terminalene lett utgjøre over halvparten av tidskostnadene ved selve overfarten.

Årlig er det omkring 43 millioner personreiser med norske ferger. Legger vi dette tallet til grunn, venter de reisende med norske ferger totalt cirka 11 millioner timer på fergekaiene hvert år. Med et forsiktig anslag på de pengemessige ulempene med å vente på 300 kroner per reisende per time, blir de årlige samfunnsøkonomiske kostnadene ved fergeventing på 3,3 milliarder kroner.

Majoriteten av de reisende møter opp «tilfeldig» på kaiene når tidsintervallene mellom hver avgang er på under en halv time. Da blir ventetiden omtrent halvparten av tiden mellom hver avgang. Går fergen sjeldnere, vil flere og flere tilpasse seg rutetidene, men likevel vil ventetiden øke jo sjeldnere fergen går. Det skyldes at jo sjeldnere fergen går, dess mindre sannsynlighet vil reisende godta for at de ikke skal nå planlagt avgang. De vil dermed møte tidligere opp på kaien.

I tillegg vil en viss andel av de reisende også møte opp mer eller mindre tilfeldig – selv om fergen går sjelden; for eksempel turister.

Går fergen hver halvtime, hver time og hver halvannen time blir ventetiden på kaiene ifølge vår analyse på henholdsvis 12, 23 og 31 minutter. Med disse frekvensene blir altså ventetidene på kaiene langt mindre enn halvparten av tidene mellom avgangene.

Et annet viktig funn vi gjorde var at ventetiden på kaiene ville blitt redusert med cirka 20 prosent hvis alle reisende hadde kommet med ønsket avgang. Å øke størrelsen på fergene slik at flere kommer med når de vil, er således også et godt virkemiddel for å redusere ventetiden på terminalene.

At bare 93 prosent av de reisende i vår undersøkelse kom med planlagt fergeavgang er for øvrig langt under myndighetenes mål om at 98 prosent av de reisende bør komme med ønsket avgang.

Reisende med høy inntekt, som reiste ofte og som startet reisen nær fergekaiene, hadde moderat kortere ventetid enn andre reisende.

Hvordan de reisende kom seg til fergekaiene hadde imidlertid mye større betydning: Her skiller trailersjåfører seg ut med at de ventet 11 minutter lenger på kaiene enn de som reiste med personbil gjorde. Det skyldes nok at mange trailersjåfører benytter fergekaiene til å oppfylle kjøre– og hviletidsbestemmelsene.

Venting på fergekaiene er altså en betydelig kostnad for samfunnet som først og fremst kan reduseres med høyere frekvens og større ferger. Økt frekvens vil også påvirke fergebrukernes «skjulte ventetid; altså ulempen med at de ikke kan reise når de vil. Disse ulempene kan være større enn ulempene ved selve ventingen på fergekaiene – særlig når fergene har lav frekvens.

Innføring av elferger vil sannsynligvis redusere kostnadene ved fergedrift, noe som kan gjøre det samfunnsøkonomisk lønnsomt å la fergene gå oftere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.