På vei fra elven til oppvekstområdet i havet må den unge laksen som oftest passere ett eller flere oppdrettsanlegg. Lakselus som slippes ut fra anleggene kan feste seg på villaksen og påføre den skader eller i verste fall død.
For første gang har vi nå beregnet hvor stor denne lakselus-påførte dødeligheten er på laks som vandrer ut fra hver enkelt av lakseelvene i Norge. Mine forskerkolleger og jeg har nylig publisert en vitenskapelig artikkel som dokumenterer hvor stor effekt lakselus har på sjøoverlevelsen i de norske lakseelvene i perioden 2012 til 2019.
Dette er viktig kunnskap, fordi denne dødeligheten ligger til grunn for trafikklyssystemet som regjeringen bruker til å regulere veksten til oppdrettsnæringen. Systemet ble innført for tre år siden og har som mål at næringen ikke skal vokse på bekostning av vill laksefisk.
I 2020 ble oppdretterne i to av de 13 produksjonsområdene langs kysten pålagt å redusere sin årlige produksjon, da det ble vurdert at den negative effekten av lus på villaks i områdene var for høy. Som en konsekvens har oppdrettere i de berørte områdene valgt å gå til sak mot staten.
Som havforskere skal vi ikke blande oss inn i jusen eller politikken. Imidlertid er vi opptatt av at kunnskapen som ligger til grunn for beslutningene er best mulig.
Hvert år er forskere ute og tråler etter villfisk for å vurdere smittepresset fra lakselus. Men det er praktisk bortimot umulig å gjøre dette for hver enkelt av de mer enn 400 lakseelvene hver vår.
Derfor har vi utviklet en ny modell som gjør jobben enklere. Den beregner en vandringsrute for fisken, basert på kunnskapen vi har om hvor og når utvandringen starter. Så kobler vi disse rutene til data om hvor mye lakselus som slippes ut fra hvert enkelt oppdrettsanlegg.
I bunnen ligger kunnskap om biologi og adferd, vannstrømmer og temperatur med mer.
Resultatene våre viser at lakselus påførte mer enn 30 prosent dødelighet på utvandrende villaks i mange av elvene. Det er grensen som er satt for «rød» status i trafikklyssystemet. For 2019 gjaldt dette 82 elver.
Påvirkningen var størst på fisk fra elvene på Vestlandet, som har høyest tetthet av oppdrettsanlegg. Men vi ser også at dødeligheten varierer mellom elvene i hvert enkelt område.
Generelt er bildet at fisk som vandrer ut fra elver lenger inne i landet, og som dermed har lengst vei ut til havet, har høyest dødelighet. Som kjent er det også på Vestlandet vi finner de lengste fjordene.
For å sørge for at modellen gir et resultat som er så likt virkeligheten som mulig, er den kalibrert til å treffe den mengden lakselus som er observert på villfisk fanget med trål.
Den fangede fisken er genetisk analysert for å bestemme hvilken elv den kommer fra. På denne måten er det sikret at modellberegningene er i tråd med virkeligheten.
Ved hjelp av denne modellen kan vi gjøre en vurdering av dødelighet som følge av lakselus, selv om vi ikke har fanget villfisk i den aktuelle elven. Slik kan vi overvåke mer effektivt, med minimale inngrep i fiskebestanden.
Resultatene våre gir viktig ny informasjon for myndighetene når de skal utvikle trafikklys-systemet videre. En kunnskapsbasert forvaltning er avgjørende for å sikre legitimiteten til en av våre viktigste næringer i samfunnet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.