Hva skyldes Arbeiderpartiets historisk svake valgresultat?
Spørsmålet om sosialdemokratiske partiers fall debatteres ikke bare i Norge, i avisspaltene, men også innenfor valgforskningen. Akademisk har debatten særlig vært opptatt av at nye konfliktlinjer – blant annet om innvandring – har flyttet velgernes oppmerksomhet bort fra tradisjonelle vinnersaker for sosialdemokratiske partier.
Spørsmålet er hvordan de skal tilpasse seg et nytt politisk landskap.
Mye forskning har studert gevinsten ved å flytte seg mot høyre i spørsmål om innvandring og integrering, ofte omtalt som en «dansk løsning». Noen nye studier hevder imidlertid at gevinsten er større ved å appellere sterkere til urbane velgere i byene med en mer sosialliberal profil.
Gevinsten ved å velge den ene eller andre retningen vil variere mellom land blant annet fordi partikonkurransen ikke er lik. Vi har derfor studert dette spørsmålet med norske data. Vi benytter et eksperimentelt design, som gjør at vi kan trekke mer sikre slutninger om effekten av ulike retningsvalg enn det studier basert på spørreundersøkelser i etterkant av valg kan gjøre.
Basert på forskningslitteraturen og to ulike ideologiske strømninger internt i partiet – i saker som for eksempel rus, klima og innvandring – tester vi to mulige retningsvalg:
- Den første retningen kaller vi den «gamle venstresiden».
Den innebærer en kombinasjon av 1. relativt restriktiv politikk i innvandring- og integreringspolitikk, ruspolitikk, og kriminalitetspolitikk, og 2. tradisjonell sosialdemokratisk politikk i spørsmål om skatt, arbeidsliv og trygd.
- Den andre retningen kaller vi den «nye venstresiden».
Den innebærer en kombinasjon av 1. progressive standpunkter i spørsmål om innvandring, miljø, og individers rettigheter og 2. en utgiftspolitikk innrettet mot sosiale investeringer i barnehager, utdannelse og familiepolitikk.
Eksperimentet fordeler deltagerne tilfeldig i to grupper som presenteres for én av de to profilene og spør om de ville stemt på Ap dersom de stilte til valg med den aktuelle profilen. Oppsettet gjør det mulig å studere om det ene retningsvalget gir større oppslutning enn det andre.
Vi har informasjon om hva velgerne stemte ved sist valg, i hvor sterk grad velgeren sympatiserte med Ap på et tidligere tidspunkt, og kan dermed se hvem som tiltrekkes av de to retningene.
Resultatene viser at ingen av retningene gir markant større oppslutning for Ap.
Velgere Ap vinner fra venstresiden ved å velge en «ny venstreside»-strategi utlignes av et tap av velgere til høyresiden med den strategien. Effektene er små, så eventuelle koalisjoner som Ap kan inngå påvirkes heller ikke markant av det ene eller det andre retningsvalget.
Et mønster i resultatene er at velgerne er mer sensitive til Aps plassering på ikke-økonomiske saker enn til saker om velferd- og omfordelingspolitikk. Det viser at de nye konfliktlinjene er viktigere for velgerne enn den tradisjonelle økonomiske høyre-venstre-konflikten.
Fraværet av tydelige velgergevinster ved å justere de politiske posisjonene kan bety at andre forhold er viktigere faktorer for å forklare Aps problemer, forhold som opplevelse av politisk representasjon, politisk kommunikasjon eller vurderinger av partiets styringsevne. Dette kan studien si lite om
Men det er et dilemma for partiet å kommunisere tydelig, fordi Ap fremstår som en koalisjon mellom den «gamle og nye» venstresiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.