Amazonasregnskogen er verdens største regnskog og strekker seg over ni land i Sør-Amerika. Tropisk regnskog er den mest plante- og dyrerike typen av økosystemer i verden. Halvparten av verdens plante- og dyrearter befinner seg her, hvorav Amazonasregnskogen har det høyeste biologiske mangfoldet av alle regnskoger. Det biologiske mangfoldet trues imidlertid av at store landområder blir omgjort fra regnskog til beitemark og jordbruk. Om intet gjøres, kan 24 prosent av plante- og dyreartene her være utryddet i 2050.
Amazonasregnskogen tilfører oss alle økosystemtjenester, og i et samfunnsøkonomisk perspektiv er den å regne som et globalt fellesgode. Derfor er det viktig å beregne hva det internasjonale samfunnet er villig til å kompensere Amazonas-landene med for at de skal iverksette tiltak for å unngå ytterligere avskoging og tap av biodiversitet.
I 2008 inngikk Norge en avtale med Brasil om å redusere avskogingen av Amazonas. Avtalen innebar at hvis Brasil reduserte avskogingen tilstrekkelig, ville Norge utbetale én milliard amerikanske dollar til Amazonasfondet i Brasil. Brasil har lykkes med å redusere avskoging, og er på tross av en økning i fjor på god vei til å møte sitt overordnende mål innen 2020, nemlig å redusere avskogingen av Amazonas med 80 prosent. Regjeringen omtaler det som et av verdens største klimatiltak.
Norge har til nå utbetalt 8,3 milliarder kroner til Amazonasfondet. Dette innebærer en årlig betaling på rundt 350 kroner per husholdning over ti år – en verdi som kan reflektere hva norske politikere tror norske husholdninger i gjennomsnitt er villige til å betale for et slikt tiltak.
Vi har gjennomført en internettundersøkelse av et representativt utvalg av 300 norske husholdninger for å beregne nordmenns betalingsvillighet for å bevare Amazonasregnskogen. Norske husholdninger er i gjennomsnitt villige til å betale 1100 kroner årlig som en ekstra skatt til staten, øremerket tiltak som vil unngå ytterligere avskoging og artstap i Amazonas innen 2050. Summert over 2,4 millioner norske husholdninger innebærer det en årlig betaling på om lag 2,6 milliarder til Amazonas-landene hvis de innfrir dette. Beløpet er mellom to og tre ganger høyere enn hva norske politikere synes å tro norsk husholdninger er villige til å betale for et slik tiltak, og viser at Norges avtale og utbetalinger til Brasil har bred støtte i befolkningen.
Det er altfor tidkrevende og kostbart å gjøre slike spørreundersøkelser i alle verdens land. I stedet kan forskere bruke såkalte verdioverføringsmetoder hvor man benytter funn fra tidligere internasjonale betalingsvillighetsstudier for å anslå folks betalingsvillighet for å bevare Amazonasregnskogen. Vi sammenlignet tall fra vår internettundersøkelse med verdioverføring fra en nordamerikansk verdsettingsstudie og en såkalt Delfi-studie hvor norske verdsettingseksperter ble bedt om å forutsi utfallet av internettundersøkelsen. Delfi-studien ga klart best samsvar.
Dette tyder på at Delfi-studier basert på anslag fra mer enn 200 verdsettingseksperter i 37 land på fire kontinenter (Europa, Sør-Øst Asia, Oseania, og Nord-Amerika) kan brukes til å anslå størrelsesordenen av den globale eksistens og bevaringsverdien av å unngå ytterligere avskoging og artstap i Amazonasregnskogen.
I Norge, EU-landene og USA brukes resultater fra verdsettingsstudier av økosystemtjenester og andre fellesgoder i dag i samfunnsøkonomiske analyser som beslutningsstøtte ved vurdering av nasjonale tiltak. Vår studie viser at verdsettingsstudier også kan brukes i tilsvarende nytte-kostnadsanalyser av tiltak for å bevare globale fellesgoder som biologisk mangfold og vårt klima.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.