I 2019 har tusenvis protestert mot bompenger, både i gatene og på valgseddelen. Samtidig leser vi at jorden snart skal «koke over» om ikke noe gjøres ganske snart.
Har bompengemotstanderne ikke lest om minkende isbreer? Eller tror de bare ikke at bompenger er løsningen?
Man kan alltids mene at det finnes mer presise verktøy, som gjør litt mindre ugagn, for eksempel i form av uheldige fordelingseffekter. Transportøkonomene ville sagt at der veiprising er som en skalpell, er bompenger som en slegge.
Men en fellesnevner vil gjelde for alle verktøy: De vil møte motstand. De må nemlig lugge litt. Og folk liker ikke å bli lugget. For små barns hår finnes det balsam. Har vi ikke en balsam for miljøet? Kan vi ikke løse klimakrisen uten at den enkelte merker det?
Vel, til forskjell fra hårbørsting av trassige små barn, er ikke luggingen en bieffekt men selve virkemiddelet. Det er når vi møter motstand, når det er litt mindre enkelt å velge miljøfiendtlig, at vi endrer adferd. Klimabalsam finnes ikke. Eller?
Mennesket er jo et komplekst vesen. Og de samme mekanismene som får oss til å gjøre dumme valg, kan også lure oss til å gjøre gode. Richard Thaler fikk i 2018 nobelprisen i økonomi for sine teorier om hvordan man kan «nudge» folk til å handle mer fornuftig for seg selv og for fellesskapet.
Det engelske ordet nudge kommer fra det gammelnorske nyggja. I Norge har vi lånt det tilbake som «å nudge». Noen bruker ordet dulting. Vi lanserer herved: nugging. Hvorfor? «Dulting» høres klumsete og tilfeldig ut. Vi tror at hentydningen til et bevisst, men forsiktig lugg har mer for seg.
I de siste tre årene har vi på TØI sett på hvordan nugging kan brukes i transportsektoren. Basert på dette kommer her et forslag til løsning på bompengefloken.
I vårt prosjekt har vi brukt adferdsøkonomiske prinsipper til å få folk til å sykle mer. Mer konkret spurte vi oss om muligheten for å vinne penger kan få folk til å bytte ut bil med sykkel.
Vi gjennomførte et eksperiment der 600 deltagere fikk enten et lodd med stor gevinst eller et fast pengebeløp – to kroner – for hver kilometer syklet. Resultatene viste at:
- Begge betingelsene førte til mer sykling.
- Det ble det mest sykling samlet sett av det faste pengebeløpet, litt i motstrid til teorien.
- Lotteriet var likevel mest effektivt blant dem som i utgangspunktet syklet lite.
Når vi tar hensyn til at lotteriet kun kostet en brøkdel av det faste kronebeløpet, er det ikke noe tvil om hva en politiker burde velge.
Men det som kanskje kan appellere aller mest til en politiker med sans for adferdspåvirkning, er den lille twisten vi la inn for noen av våre lotterideltagere. Disse deltagerne fikk som betingelse at de kunne risikere å bli trukket ut som vinner, for så å få beskjed om at de ikke hadde vunnet allikevel hvis de ikke hadde syklet på en dag som vi tilfeldig trakk på slutten av forsøket.
Denne opplevelsen av forventet tap førte til en større økning i sykkelbruken enn et rent lotteri, og den førte særlig til at folk syklet på flere dager.
Er så nugging bare keiserens nye klær?
Nei, det to ting skiller nugging fra mye annen politikk. Tiltakene baserer seg på etablerte teorier om menneskers adferd i valgsituasjoner. Og man legger vekt på måling og etterprøvbarhet. Det holder altså ikke å si at du synes du har kommet opp med verdens beste idé, du må kunne bevise at det virker.
Vårt forsøk med syklister treffer på begge punktene. Det var basert på fenomenet frykt for å angre på en beslutning («regret aversion»). Det er nært beslektet med teorien om tapsaversjon, som sier at vi trigges mer av et forventet tap enn av en forventet gevinst. Og vi støttet opp teorien med solide empiriske data i et kontrollert forsøk.
Vi tror ikke at et enkelt nugg kan redde verden, men her er et forslag som kan bringe den litt videre: Hva om man prøver å nugge litt på bompengemotstanderne?
Kanskje kan man få dem til å handle som politikerne vil og samtidig bli litt mer positive til ordningen?
Vi foreslår at det gjøres slik:
- Alle som har bompengeabonnement får tilbud om å delta i et lotteri.
- Inngangsbilletten kan være et fast kronebeløp, eller at man forhåndsbetaler for et lite antall turer.
- I lotteriet trekkes en tilfeldig bombrikke ut. Deretter trekkes en tilfeldig ukedag i måneden. På samme måte som for våre syklister, vil dette skape en tapsaversjon, og kunne skape betydelige endringer hos bilistene.
Lotteriet kan raffineres ytterligere, om man for eksempel ønsker å skape en «rushtidsavgift», ved at kun kjøring i rushtiden inngår i den andre trekningen. Da vil biler som ikke har kjørt i rushtiden ha større mulighet for å vinne (ikke tape) enn andre.
Rettferdig?
Tjaaa …
Effektivt?
Utvilsomt.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.