Er det slik at svovelutslipp fra skipsfart kjøler klimaet så mye at vi bør fortsette med svovelholdig tungolje? Oppslag i Finansavisen (18. oktober) og innlegg i DN (2. november) stiller spørsmål om hva som er riktig kurs fremover. Her oppsummerer vi i korte trekk vår forståelse av hva den brede forskningsfronten forteller oss om dette.

Menneskeheten har frem til i dag forårsaket en global oppvarming på om lag en grad Celsius siden førindustriell tid. Om vi fortsetter på samme vis, så vil den globale gjennomsnittstemperaturen sannsynligvis nå en og en halv grad en gang mellom 2030 og 2050. Hvis vi skal klare å begrense temperaturøkningen til en og en halv grad som det mest ambisiøse målet i Parisavtalen, må vi foreta hurtige og omfattende omstillinger på tvers av alle sektorer, inkludert shipping, som presentert i FNs klimapanels spesialrapport om 1,5°C.

En slik omfattende omstilling skal ifølge Parisavtalen gjennomføres i tråd med våre bredere bærekraftsmål. De større utredningene fra FN, som arbeidet til FNs klimapanel, FNs Naturpanel, og FNs Ressurspanel, har derfor en stor grad av tverrfaglig innhold for å bygge opp om en omstilling som i varetar alle våre bærekraftsmål. Reduksjon av luftforurensning er sentralt i flere bærekraftsmål; både knyttet til helse og økosystemer.

Luftforurensing påvirker også klimaet. Noen utslipp varmer klimaet og noen kjøler klimaet. Ulike kombinasjoner av direkte og indirekte effekter gjør også at noen utslipp bidrar til både oppvarming og nedkjøling. For eksempel så kan mange utslipp påvirke skydannelse, samt nedbørsmengder og -mønster. Utslipp til luft som er relevant i klimasammenheng inkluderer blant annet karbonmonoksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser, ammoniakk, svart og organisk karbon samt svovelforbindelser, som svoveldioksid (SO2) og sulfat.

Felles for disse er at de har en meget kort levetid sammenlignet med CO2. Vi refererer derfor til disse som kortlevde klimadrivere. Mens temperaturpåvirkningen fra disse forsvinner innen noen tiår etter at utslippene fant sted, vil 15–40 prosent av dagens CO2-utslipp fortsatt være i atmosfæren etter to tusen år og dermed påvirke den globale temperaturen i mange titalls generasjoner fremover.

Det er velkjent og veldokumentert at skipsfart bidrar til luftforurensning i kystnære strøk. Men det er faktisk slik at svovelutslipp også kan transporteres store distanser og påvirke forurensingsnivåer langt unna utslippsstedet. Enten det er til lands eller til vanns. For eksempel så finnes det studier som indikerer at en betydelig del av svovelkonsentrasjonen over den nordamerikanske vestkysten er forårsaket av utslipp fra Øst-Asia.

Anders Hammer Strømman
Anders Hammer Strømman
Helene Muri
Helene Muri
Marianne Tronstad Lund
Marianne Tronstad Lund
Jan Fuglestvedt
Jan Fuglestvedt

I tillegg til at svovelforbindelsene påvirker helse og forsuring over land, bidrar de også til havforsuring. Det finnes blant annet forskning som indikerer at svovelutslipp fra skip kan forsure havet i samme størrelsesorden som CO2 i de store skipsledene.

Analyser av hvordan vi kan omstille samfunnet mot en og en halv- eller togradersmålet på en bærekraftig måte innebærer store kutt i både langlevde og kortlevde klimadrivere. Innsikten her er at reduksjoner i svovelutslipp for å rydde opp i luftforurensningen og tilhørende miljøskader, bør skje i parallell med dype kutt i utslipp av CO2. I en sammenstilling av scenarioanalyser fra ledende fagmiljø, vises det at kuttene i svovelutslipp er betydelige og går samlet sett ned mot null i midten av århundret for utslippsbaner i tråd med klima- og bærekraftsmål. I disse scenarioene følger både CO2 og svovelutslippene fra shipping de samme overordnede trendene.

Summen av dette er at fortsatt bruk av maritimt drivstoff med høyt karbon og høyt svovelinnhold ikke er i tråd med hovedtrekkene i de ledende scenarioanalysene for omstilling av det globale samfunnet.

Det er også slik selv om det er noe kjøling fra svovelutslipp fra shipping i dag, så vil de forsvinne etter noen tiår mens oppvarmingen fra CO2 vil vedvare i mange hundre år. Utslippene fra shipping i dag vil altså fortsatt varme kloden i mange århundrer og bidra til å gjøre det vanskeligere å nå og overholde målene i Parisavtalen.

Skal vi klare både bærekrafts- og klimamål må alle utslipp fra enhver sektor – også skipsfart – reduseres betydelig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.