Våre skoger klarer seg ikke uten et godt samarbeid med soppene i jorden. I en intrikat byttehandel mellom trærs røtter og mykorrhiza-soppene utveksles sukker mot næringsstoffer: Karbohydrater fra trærnes fotosyntese byttes mot livsviktig nitrogen og fosfor fra et underjordisk nettverk av sopphyfer, tett forbundet med trerøttene.

Et slikt globalt «wood wide web»-nettverk av forbindelsene mellom trær og sopper og nitrogenfikserende bakterier er beskrevet i tidsskriftet Nature i juni. Basert på målinger av 28.000 treslag fra 1,1 millioner forsøksfelt fra alle kontinenter på kloden bortsett fra Antarktis, ble de ulike faktorene som påvirker samarbeidet mellom trær, sopper og bakterier, kartlagt.

Og det er tydelige geografiske forskjeller fra nord til sør på kloden i hvilke soppsamarbeid som finnes hvor. Det er særlig hastigheten på nedbrytningen av organisk materiale – døde grener, blader og nåler – som bestemmer partnerskapet mellom sopper og trerøtter, og nedbrytningshastigheten bestemmes i stor grad av klimaet.

  • I skogområder der nedbrytningen går sakte, på grunn av sesongvariasjoner og et kaldt og tørt klima, slik som i Nord-Amerika, Nord-Europa og Russland, er det de såkalte ektomykorrhiza-soppene som dominerer.
  • I skogområder med raskere nedbrytning av organisk materiale, slik som i tropisk skog, er det de såkalte arbuskulære mykorrhiza-soppene som dominerer.
  • Den tredje hovedgruppen, trærs samarbeid med bakterieknoller på trerøttene som klarer å hente ut nitrogen av luften, såkalte nitrogenfikserende bakterier, er mest vanlig i tørre og varme områder med kalkrik jord.

Resultatene viser også hvor viktig den nordlige skogen er for global karbonfangst. For selv om treslagene som samarbeider med ektomykorrhiza-sopper, bare utgjør to prosent av verdens plantearter, omfatter de over halvparten (60 prosent) av alle trestammene som befinner seg på kloden.

I tillegg er det slik at trær som samarbeider med mykorrhiza-sopper har høyere fotosyntese, samtidig som respirasjonen (celleåndingen) blant de jordlevende soppene og bakteriene går ned. Samarbeidet mellom trær og sopper gir altså økt fotosyntese og redusert respirasjon, noe som igjen bidrar til redusert konsentrasjon av CO2 i atmosfæren.

For å illustrere hvor følsomme skogøkosystemene er for global oppvarming beregnet vi hvordan disse globale soppsamarbeidene ville endre seg i fremtiden. Med utgangspunkt i de siste klimascenarioene frem mot 2070 vil global oppvarming redusere antallet trær som inngår forbindelser med ektomykorrhiza-sopper med hele ti prosent.

I alt 200 forskere fra 70 forskningsinstitusjoner deltok i den omfattende og globale datainnsamlingen og kartleggingen. Norge bidro blant annet med tall om trærnes vekst fra det som kalles Landsskogtakseringen – en slags skogens Statistiske sentralbyrå – som hvert år undersøker skogens vekst og utvikling. Data fra tilsvarende skogtakseringer fra hele verden ble samlet inn og deponert i felles åpne databaser.

Globalt forskningssamarbeid gjør oss bedre i stand til å forstå hvordan trær sopper og bakterier samarbeider og hvordan dette samarbeidet former skogene i verden og hvordan de vil bli påvirket av global oppvarming i årene som kommer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.