Etter Russlands påvirkning av presidentvalget i 2016 har det vært bred frykt for manipulasjon av valg i Vesten. Amerikansk etterretning rapporterte nylig at både Russland og Iran i fjor gjennomførte betydelige operasjoner for å påvirke presidentvalget, og at også andre som Cuba og Hezbollah var involvert i påvirkning. I oktober ble det avslørt at Russland sto bak et omfattende dataangrep på Stortinget, og nå er et nytt og mer avansert angrep avslørt. Våre hemmelige tjenester la i februar frem sine trusselvurderinger, og fremhevet bekymringen for påvirkning av stortingsvalget til høsten.

I en nylig publisert forskningsartikkel har jeg gått igjennom internasjonal og norsk forskning, studier, utredninger, planer og policydokumenter som omhandler beskyttelse av valg. Funnene ble systematisert i seks temaer med totalt 38 mulige tiltak. Mesteparten av litteraturen er internasjonal, og tiltakene må tilpasses norske forhold. De krever også nøye vurdering av økonomiske, politiske, juridiske, praktiske og andre implikasjoner.

Fire områder fremstår som særlig aktuelle. Det er særlig vurdert om tiltakene er anbefalt av mange, om de kan bidra betydelig til beskyttelse av valg, om de er billige eller enkle å iverksette, og om de er mindre kontroversielle.

Bevisstgjøring. Bevisstgjøring bidrar til at myndighetene, befolkningen og mediene er oppmerksomme på utfordringene, og til å redusere både spredningen og effekten av desinformasjon og påvirkning. Hvis mediene gir informasjon om og omtaler utfordringene når det også mange. Bevisstgjøring av partier, kandidater og aktører som er direkte involvert i valgavviklingen er målrettet og kosteffektivt, og bidrar også til bedre koordinering og samarbeid.

Trusler og sårbarheter. Det bør gjøres en helhetlig gjennomgang av trusler, sårbarheter og beskyttelsestiltak for å tette eventuelle hull og identifisere kosteffektive forebyggings- og sikringstiltak. Som en del av en slik helhetlig gjennomgang bør det særlig identifiseres nødvendige tiltak innen datasikkerhet. Angrepene mot Stortinget viser dette tydelig.

Forskning og utvikling. Forskning og utviklingsarbeid er nødvendig for å bygge tilstrekkelig kompetanse og forståelse for utfordringene, og vil også være en del av analysearbeid som gjøres for å forstå og overvåke truslene. SINTEF brukte sin unike datakompetanse i 2019 for å se om valget ble påvirket i sosiale medier, uten å finne tegn til påvirkning. Utfordringene med digital påvirkning av valg er nye, og kompetansen på temaet er begrenset. Forskning bidrar også til bevisstgjøring og dermed forebygging. Påvirkning av valg er en kontinuerlig prosess med stadig utvikling nye metoder, og forskning bør derfor pågå kontinuerlig.

Avskrekking og eksponering av påvirkning. Dette fremheves av mange, og har blitt påpekt som avgjørende for å unngå innblanding i valg i Sverige og Tyskland. Tiltaket innebærer at man informerer om at man overvåker mulige påvirkningsforsøk, og advarer om at man vil eksponere eventuelle forsøk. Det krever aktiv involvering fra politisk ledelse for å være troverdig, og forutsetter at man har tilstrekkelig overvåkning. Regjeringen satte standarden når den i oktober attribuerte dataangrepet mot Stortinget til Russland. Andre går lengre. President Biden skal ha beordret gjengjeldende dataangrep mot Russland etter det omfattende SolarWinds angrepet som ble avslørt i desember.

Valg er en helt grunnleggende demokratisk aktivitet med avgjørende betydning for hvordan samfunnet utvikles og styres. Det er derfor helt nødvendig med tiltak for å sikre at disse avvikles trygt og tillitvekkende. Både EU og USA forventer at trusselen vil vedvare. Aktørene lærer av hverandre, og utvikler stadig nye metoder og kapasiteter.

Samtidig kan tiltak utfordre både demokratiet og ytringsfriheten, og utilsiktet føre til sensur. De kan ha direkte eller indirekte konsekvenser, noen klart negative, mens de positive effektene kan være usikre. Vi må derfor sørge for en rimelig balanse mellom trusler, tiltak og konsekvenser, og unngå at tiltak for å beskytte demokratiet i seg selv undergraver demokratiet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.