Nå som de olympiske sommerleker i Tokyo er i gang, vil mange følge 800- og 1500-meter- konkurransene i friidrett med stor interesse. Begge distansene klassifiseres som mellomdistanseløp i friidrett. Etter å ha studert treningen til verdens beste 800- og 1500-meterløpere, må vi stille spørsmål om 1500-meterøvelsen fortsatt bør defineres som mellomdistanse.

Verdens beste 800- og 1500-løpere trener nemlig veldig forskjellig. Mye av dette skyldes ulike arbeidskrav for henholdsvis 800 og 1500 meter. 800-meterdistansen krever både stor evne til å produsere og tolerere melkesyre under trening (anaerob kapasitet) og stor evne til å ta opp og forbruke oksygen under arbeid (aerob kapasitet), mens 1500-meterdistansen i hovedsak krever stor aerob kapasitet.

Denne forskjellen gjenspeiler seg i treningsarbeidet til verdens beste mellomdistanseløpere. For de beste 1500-meterløpere består cirka 90 prosent av treningen av aerob utholdenhetstrening. Til sammenligning gjennomfører 800-meterløpere en miks av anaerob og aerob trening, hvor 60 prosent av treningen er aerob.

Vi har sammen med professor Stephen Seiler ved Universitetet i Agder, professor emeritus Eystein Enoksen på NIH og professor Øyvind Sandbakk ved NTNU gjennomført en litteraturstudie av treningen til verdens beste mellomdistanseløpere.

Studien baserer seg på både forskningslitteratur, inkludert vitenskapelige publikasjoner av treningen til Ingebrigtsen-brødrene, og treningsanbefalinger/-planer fra en rekke av verdens mest anerkjente trenere. I tillegg har erfarne trenere og forskere systematisert, analysert og kvalitetssikret offentlig tilgjengelig treningsinformasjon fra mange av verdens fremste mellomdistanseløpere gjennom tidene, inkludert nåværende verdensrekordholder David Rudisha, samt medaljevinnere fra OL i London 2012 og Rio 2016.

Vebjørn Rodal, olympisk mester på 800 meter, og Arturo Casado, idrettsforsker og europamester på 1500 meter, har også bidratt med sine treningsdagbøker og kvalitetssikret funnene i undersøkelsen. Vi har dessuten med oss mange års erfaring med både praktisk arbeid (Olympiatoppen, Norges Friidrettsforbund) og forskning på toppidrett inn i studien.

Resultatene av studien er nylig offentliggjort i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Sports Medicine.

Slik trener 1500-meterløperne:

  • Treningen til 1500-m løperne kjennetegnes av stort volum med aerob løpstrening. De fleste utøverne i verdenstoppen løper 120–170 km per uke fordelt på 10–13 treningsøkter.
  • Det store flertallet av øktene gjennomføres på lav intensitet, det vil si lavere enn 75 prosent av maksimal hjertefrekvens, mens to til fire ukentlige økter gjennomføres på moderat (~85 prosent av maksimal hjertefrekvens) eller høy (90-95 prosent av maksimal hjertefrekvens) intensitet.
  • De intensive øktene gjennomføres i hovedsak som intervalltrening, for eksempel 10–12 x 1000 m eller 5–6 x 2000 m. Treningen på lav intensitet gjennomføres som 45–75 minutter rolige langturer (10-17 kilometer per økt).
  • 1500-meterløpere gjennomfører sporadisk styrketrening, ofte i form av tradisjonell sirkeltrening for mage, rygg og løpsspesifikk muskulatur. Hurtighetstrening gjennomføres i mindre grad, vanligvis i form av stigningsløp og teknikkløp som oppvarming til intervalltrening eller i etterkant av rolige langturer.

Slik trener 800-meterløperne:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

  • 800-meterløpere trener med mindre volum enn 1500-meterløperne, vanligvis 50–120 km per uke. Fem-seks ukentlige løpsøkter blir gjennomført på lav intensitet, mens tre til fem ukentlige løpeøkter blir gjennomført på moderat eller høy intensitet i form av intervaller, hurtig langkjøring, bakkeløp eller hurtighetstrening.
  • Intervalldragene er som regel kortere enn hva som er tilfelle hos 1500-meterløperne, vanligvis 200-, 400- eller 1000-meterintervaller. 200-meterintervallene gjennomføres i utøvernes 800-meterfart, 400-meterintervallene i 1500-meterfart, mens 1000-meterintervallene gjennomføres i 5000- eller 10 000-meterfart.
  • 800-meterløperne gjennomfører dessuten flere ukentlige økter eller deløkter i form av styrke-, spenst og/eller hurtighet.