Titusener av unge skal velge utdannelsesretning nå rett over påske. Hvor mye vet de om hvilke følger valget deres får?

Hans K. Hvide
Hans K. Hvide
Sunniva Hillesund
Sunniva Hillesund

Ungdommer vet tilsynelatende lite om konsekvensene for fremtidig karriere av utdannelsesvalgene sine. For eksempel fant forskeren Ingvild Almås og kolleger i 2012 at norske ungdommer undervurderer inntektsulikheten mellom ulike yrkesgrupper. Dette gjaldt selv ungdommer som oppgir at inntekt er viktig for valg av utdannelse.

Det at ungdommer har manglende kunnskap er kanskje ikke så rart – det mangler gode og tilgjengelige statistikker, og en kan måtte ta til takke med websøk som gir svært usikker informasjon.

Vi har sett nærmere på lønnsnivået i 2017 til ulike universitetsutdannelser på masternivå. Vi ser på pensjonsgivende inntekt, som inkluderer lønn, bonus og overtidsbetaling. Studien bruker registerdata som skal fange hele den norske befolkningen. I tillegg til lønn ser vi på andeler som har heltidsarbeid ett år etter endt utdannelse.

Vi sammenligner tre profesjonsutdannelser: Jus, samfunnsøkonomi og psykologi, samt andre samfunnsvitere – sosiologi og statsvitenskap er de to største gruppene – og ser på lønn for dem som har heltidsarbeid. I figuren ser vi i tillegg på siviløkonomer.

Ikke overraskende kommer siviløkonomer ut som klare lønnsvinnere, med en gjennomsnittslønn på i overkant av én million kroner i 2017.

Det kanskje mest overraskende funnet er at samfunnsøkonomer i gjennomsnitt tjener omtrent det samme som jurister. Samfunnsøkonomer tjener betydelig mer enn psykologer.

I spredning gjør samfunnsøkonomer og jurister det svært likt: Fem prosent av juristene tjener 1,6 millioner eller mer, mens fem prosent av samfunnsøkonomene tjener 1,7 millioner eller mer.

Tilsvarende for siviløkonomer ligger høyere, på 2,3 millioner.

Noen advokater tar ut utbytte fra selskapet, i tillegg til lønn. Vi viser imidlertid at disse utbetalingene i gjennomsnitt er for små til å rokke ved konklusjonene.

Vi ser også på andelen som har heltidsarbeid på slutten av året etter endt utdannelse. Vi ser her på kandidater som ble uteksaminert etter 2002, det vil si kandidater fra «nyere tid». Jus scorer høyest, med en andel på nesten 90 prosent i jobb. Samfunnsøkonomer og siviløkonomer ligger like bak med rundt 85 prosent, mens psykologi er et lite hakk under dette igjen.

For samfunnsfag for øvrig har omtrent 70 prosent heltidsarbeid året etter endt utdannelse.

Vi tror disse tallene kan være nyttige for unge som skal foreta utdannelsesvalg denne våren.

Metodikken bak studien kan ha mer generell interesse. I det norske utdannelsessystemet, hvor tilgangen til ressurser blir bestemt administrativt fremfor av markedet, er det en fare for at studieplasser og ressurser til ulike fagmiljø i for stor grad blir bestemt av «skjønnhetskonkurranser» og lobbying heller enn av arbeidsmarkedets behov. Det er derfor viktig at planleggere og politikere får presis informasjon om i hvilken grad ulike fagmiljø utdanner kandidater som markedet faktisk etterspør.

Vi tror at regelmessige studier basert på registerdata av hvordan ulike utdannelsesgrupper gjør det i arbeidsmarkedet bør være en del av Kunnskapsdepartementets og universitetenes verktøykasse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.