- Dette er verdens første kontrakt for kommersielle 4g-modemer, sier August Baumann i Netcom om det nye modemet de og TeliaSonera har bestilt fra Samsung.
Turbo-3G, som ble Norges-lansert i 2007, har allerede skapt en revolusjon i det norske markedet, med snart 500.000 brukere. Spørsmålet er nå hva som kan skje når LTE, ofte kalt 4G, kommer på banen - med rundt ti ganger høyere hastigheter.
Krympet fra halvmeter til tommel
Netcom og deres nye leverandør Samsung jobber hardt for å lansere 4G først i verden, og med denne kontrakten er de ti skritt nærmere lansering, ifølge Netcom. Nettet skal lanseres en gang i 2010, med dekning som i første omgang er begrenset til Oslo, innenfor ring 3. Så skal det bygges gradvis ut i de største byene – og så nedover listen.
Da Netcom i sommer hadde pressevisning av 4G-nettet de bygger, var testmodemene deres en halvmeter lange. Nå er de små som minnepinner.
- Det har kostet våre ingeniører svært mye svette å få dette til, og vi er veldig glade for denne kontrakten, sier Dr. YunSang Park, utviklinssjef for 4G i Samsung til Dagensit.no.
Hans selskap kommer fra Korea, et land kjent for raske nett og avanserte mobiler, men denne gangen vil Norden være tidligst ute med siste skrik, tror han.
- Mobilen vinner til slutt
Den lille dingsen Netcom har bestilt skal åpne portene til neste generasjons mobilnett – med hastigheter opptil astronomiske 100 Mbit/s. I praksis vil folk oppnå hastigheter rundt 10 megabit/s mener Netcom, som er på linje med faktisk fart i de raskeste ADSL-abonnementene.
Denne utviklingen vil forandre spillereglene, ikke bare for mobilt bredbånd, men hele det gigantiske bredbåndsmarkedet, mener Baumann.
- Vi vet at mobilen vinner på tale – og akkurat det samme ser vi her. Det er ingen tvil om at man ønsker mobiliteten dette gir, sier han.
Baumann understreker at dette godt kan ta fem til ti år, men han er overbevist om at det er dit man er på vei.
Problemer med 4G
Konkurrenten Telenor har så langt hatt en langt mer reservert holdning til 4G. De påpeker blant annet at det er langt dyrere per MB å levere bredbånd via 4G enn med fastnettsteknologi, og at 4G i utgangspunktet vil ha kort rekkevidde og kun dekke noen byområder.
- Det er det nok dyrere per megabyte i dag, men det er ikke sikkert det er slik i morgen. Og vi må se det fra kundeperspektiv. Nøkkelen er mobilitet og jeg tror det er dette folk vil ha, sier Baumann.
Han påpeker at man nå har bestemt at de ledige frekvensene rundt 800 MHz-båndet skal gå til mobilt internett, ikke TV, og at disse frekvensene vil gi langt bedre dekning med 4G enn dagens mye høyere frekvenser.
Baumann mener fast bredbånd har noen fordeler på kort sikt, men at regnestykket kan endre seg. Det å ha både fast og mobilt bredbånd hjemme kan lett synes dyrt, og på sikt er det fast bredbånd som vil velges bort, mener han.
Fungerer ikke på 3G
En annen innvending mot 4G er at det foreløpig ikke finnes teknologi som fungerer sammen med 3G og GSM, og at man mangler såkalt sømløs overføring mellom basestasjoner og teknologier. Foreløpig mister forbindelsen når man bytter. Dette er en alvorlig begrensning.
- De første modemene er kun for LTE, men vi jobber med Netcom og prøver å komersialisere modemer som også takler 3G i løpet av 2010. Når det gjelder sømløs overføring sier mine eksperter at det ikke er så forferdelig komplisert, sier YunSang Park.
LTE i mobiltelefoner må ennå vente en stund. Dette sikter Samsung mot å lansere rundt slutten av 2011 eller begynnelsen av 2012.
- Treffer neppe blink på første forsøk
Den virkelig harde nøtten Netcom nå må knekke er imidlertid ikke teknologien.
- Priser er det vanskeligste temaet, det er ekstremt vanskelig å få til, sier Baumann.
Problemet er å finne en prismodell som verken stenger brukerne ute eller knekker ryggen på nettet. Bredbåndskunder har blitt vant til fastpris, og dagens suksess med mobilt bredbånd er i stor grad bygget på gratis bruk i helger og på kvelden. Nylig så imidlertid både Netcom og Telenor seg nødt til å endre strategi, fordi bruken ble for høy og dermed dyr i forhold til inntjeningen. Dette problemet blir enda større når hastigheten tidobles.
Baumann regner ikke med å treffe blink på første forsøk.
- Vi blir utrolig stolt hvis vi får til det til, sier han, og antyder at det kan være snakk om flere ulike pakkemodeller, der man enten har mengdebegrensninger eller betaling for mengde nedlastet data. Samtidig må prisen være forutsigbar, understreker han.
Tror du vi kan kutte trådene? Eller er fremtiden fiber? Si din mening! (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.