Umiddelbart etter Russland og president Vladimir Putins anneksjon av Krim ifjor vinter, startet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide en grundig gjennomgåelse av hva Ukraina-erfaringen betyr for det norske forsvaret.

I et foredrag i Oslo militære samfunn mandag kveld gir hun en dramatisk statusoppdatering. Ifølge ministeren bekrefter gjennomgåelsen at «viktige deler av vår forsvarsstruktur ikke har den reaksjonsevne og utholdenhet som de store endringene omkring oss krever at vi bør ha».

Nato ble langt på vei tatt på sengen av krisen i Ukraina. Ting skjedde lynkjapt og med en type krigføring Nato ble overrasket over.Forsvarsminister sier i talen at norsk forsvarsberedskap har forutsatt et tidlig varsel. Det holder ikke lenger. Deler av forsvaret mister ifølge ministeren sin relevans fordi den ikke har den nødvendige reaksjonsevnen. Det er heller knapt noen trøst at dette gjelder de fleste Nato-land.

Ministeren mener de funn og sårbarheter som er kartlagt, må innebære en snuoperasjon: Vi har behov for et spissere forsvar med høyere beredskap, med evne til rask styrkeoppbygging, med større utholdenhet og med sterkere sivil-militært samspill.En slik omlegging er krevende og kostbart. Statsråden gir foreløpig få svar på hvordan hun skal få det til. Det er lettere å si hva som skal bli bedre enn hva som skal prioriteres bort

Å legge om det norske forsvaret kan sammenlignes med å snu en supertanker. Det er ikke bare vanskelig å gjøre raskt, det er lite rom for å ombestemme seg.

Det er lite som tyder på at den sittende regjering er villig til å øke forsvarsbudsjettene slik at de holder tritt med kostnadsøkningene i forsvarssektoren. Noen økning på en bane mot to prosent av bnp til forsvar ligger det ikke an til.

Forsvarsministeren må derfor prioritere tøft hvis hun skal få til et spissere forsvar med bedre reaksjonsevne. I praksis kan det bety at deler av strukturen må prioriteres bort. Det er fordi at deler av forsvaret allerede er kuttet til et minimumsnivå og at ytterligere kutt vil gjøre kapasiteten uegnet. Konsekvensen kan bli hull og dermed en sårbarhet en fiende kan utnytte. Dette er viktige spørsmål forsvaret nå må utrede.

Gitt de rammer som det i dag ligger an til, tvinges forsvarsministeren før eller senere til å gjøre ting på nye måter. Det kan for eksempel etableres stordriftsfordeler for anskaffelse og drift av forsvarsmateriell gjennom samarbeid med andre land. Det har sine egne utfordringer, for eksempel at man bør kjøpe samme utstyr til samme tid. Det krever felles forsvarsplanlegging. Likevel kan dette bli veien å gå.

Sverre Strandhagen er kommentator i Dagens Næringsliv.

Les også:
Vil fjerne boplikten ved starten av neste år
Du må belage deg på høyere priser
Går av som toppsjef i Coop Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.