Pakken med reformer er i tråd med det Macron lovet under valgkampen, så velgerne vet at det kommer noe kontroversielt som vil skape uro i det franske samfunnet i måneder framover.

Samlingen med dokumenter som regulerer arbeidsforholdene i Frankrike, har est ut til å omfatte flere bind, i alt rundt 3.000 sider. De eldste paragrafene er hundre år gamle.

Den 39 år gamle presidenten er overbevist om at Frankrike trenger er et mer fleksibelt arbeidsliv for å få ned arbeidsløsheten på 9,5 prosent, et nivå diverse franske regjeringer har slitt med i årevis.

Frankrike er eurosonens nest største økonomi, men taper konkurransekraft gjennom arbeidsledighet og rigide regler som ifølge Macron hindrer nyskaping og vekst.

Krigserklæring

Fagbevegelsen derimot ser reformene som et forsøk på å uthule arbeidstakernes rettigheter. Mye at det materialet regjeringen forbereder, er drøftet i flere omganger med arbeidsgivere og arbeidstakere, men i mer generelle vendinger.

Torsdag kommer detaljene, og CGT, den største og mest militante av fagorganisasjonene, har varslet en nasjonal streikedag 12. september. De mer moderate organisasjonene, som CFDT i privat sektor, har inntatt en vent-og-se-holdning, noe regjeringen tar som et godt tegn.

I nasjonalforsamlingen vil opposisjonen hamre løs på reformene, anført av ytre venstre-leder Jean-Luc Mélenchon. Partiet hans, De Ubøyelige, planlegger en kjempemarsj i Paris 23. september.

Må vinne i gatene

Reformene er Macrons forsøk på å ta tyren ved hornene. Han vant første runde i sommer, da nasjonalforsamlingen vedtok en lov som gir ham rett til å innføre reformene gjennom presidentdekret. Men han må vinne kampen i gatene og unngå en langtrukken, landsomfattende streikebølge.

Macron vil sette et tak på den erstatning som arbeidsretten kan gi ved usaklige oppsigelser. Dette er et hovedkrav fra arbeidsgivere som har opplevd lange og dyre rettssaker, og som sier at dagens regelverk hindrer nyansettelser.

Presidenten vil også gi arbeidsgiverne større frihet til å forhandle med arbeidstakerne om lønn og andre betingelser på bedriftsnivå, uten å være bundet at nasjonale avtaleverk.

Regjeringen ønsker også å gi franske datterselskaper av internasjonale konserner større adgang til å si opp ansatte når driften vakler. Motytelsen er at de oppsagte får en vesentlig større sluttpakke enn det som er vanlig i dag.(Vilkår)