François Hollande er Frankrikes minst populære president noensinne. Antallet franskmenn som mener han gjør en god jobb ligger for øyeblikket bare ett prosentpoeng høyere enn andelen franskmenn som i en annen undersøkelse sier de ser positivt på jihadistene i terrororganisasjonen IS.

Når landets næringsminister i helgen indirekte kritiserte sjefen for å «dele tvangstankene til den tyske høyresiden» er det enkelt å forstå at Hollande måtte gjøre noe for å sikre sin egen autoritet. Dermed røk den venstreorienterte, proteksjonistiske Arnaud Montebourg (og et par andre meningsfeller) ut, og den 36 år gamle tidligere bankmannen Emmanuel Marcon har tatt over som næringsminister.

Hollande lover stø kurs, en kurs som ligger mye nærmere sentrum i fransk politikk enn det venstreorienterte programmet han ble valgt på for drøyt to år siden. Utfordringen er at denne kursen ikke har ledet Frankrike ut av det økonomiske uføret. Landet opplevde nullvekst første halvår, og arbeidsledigheten har bitt seg fast godt over ti prosent.

Hollande vant ved å love at franskmennene skulle slippe smertelige kutt. Hjulene skulle komme i gang igjen ved å bruke mer penger til å stimulere økonomien.

Det var to hovedproblemer:

  • For det første hadde han ikke pengene selv. De måtte, grovt forenklet, komme fra overskuddslandet Tyskland – og forbundskansler Angela Merkel syntes ikke noe om ideen. Hun peker i dag på Spania, på Irland og på de baltiske statene som mønsterelever i EU: De har snørt inn livremmen og viser vekslende tegn til ny vekst.
  • Den andre utfordringen var koret av økonomer og næringslivsledere som sa at feilen med Frankrike er desperat behov for deregulering av et stramt regulert arbeidsliv, reform i forvaltningen, et nytt pensjonssystem, samt farvel til 35 timers arbeidsuke. Men hverken Hollandes sosialistparti eller den allierte fagbevegelsen hadde sans for den slags «nødvendige strukturelle reformer».

Politisk justering tvang seg frem. I dag lover Hollande skattelette på 40 milliarder euro og 50 milliarder euro utgiftskutt de neste tre årene. Løftene har skapt rabalder på venstresiden. Men de er heller ikke nok til å skape optimisme i næringslivet.

De tunge reformene lar vente på seg. Mange økonomer – og tilsynelatende Europas sentralbanksjef Mario Draghi – gir en slags støtte til Hollande. De peker på at sentralbanken har strammet for hardt til, at frykten for inflasjon har vært overdrevet, og at det har gjort politiske reformer vanskeligere i Italia og Frankrike. Reformer vil ta tid for å virke, og i mellomtiden vil trolig ledigheten øke enda mer.

Denne uken hadde den høyreorienterte avisen Le Figaro og venstreorienterte Liberation identiske førstesideoppslag: Crise de régime – regimekrise.

Det er historisk ekko i det som skjer.

For over 30 år siden vant sosialisten François Mitterrand presidentvalget på et ambisiøst venstreprogram – før en økonomi i fritt fall tvang ham til å legge kursen hardt mot høyre.

Med den andre regjeringsomdannelsen på under et halvt år minner ukens situasjonen også om de stadige regjeringskrisene i Frankrike på 1950-tallet, den gang uttrykket «franske tilstander» ble brukt om politisk uregjerlighet.

Dagens franske regjering kan også kullseile. Venstrefløyen i sosialistpartiet, det er et 40-tall av dem i nasjonalforsamlingen, kan komme til å gjøre opprør og bidra til at neste budsjett blir nedstemt. I så fall ville det normalt bli nyvalg – som sosialistene vil tape med et brak.

Når det neppe går slik, skyldes det blant annet at den borgerlige opposisjonen står midt i en opprivende lederstrid. Den har liten lyst til å danne regjering nå. Den vil bli tvunget til politisk samboerskap med en sosialistpresident og få medansvar for elendigheten.

Den upopulære kaptein Hollande seiler derfor trolig videre med et mannskap som i det minste er lojalt. Om skuta holder over det opprørte økonomiske havet forut er mindre sikkert.

Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.