Frankrikes statsminister Manuel Valls legger en ny regjeringskabal i dag, for andre gang på 147 dager, etter opprør i rekkene i president Francois Hollandes venstrevridde regjering.
Økonomiminister Arnaud Montebourg har kommet med sviende kritikk av den økonomiske politikken som så vel EU som egen regjering ønsker, som han mener er sosialt urettferdig og hindrer vekst.
Han fikk følge av kulturminister Aurélie Filippetti og utdanningsminister Benoît Hamon, som mandag uttalte at de også trekker seg i protest fra regjeringen. Regjeringskabalen - uten de tre - skal bli klar i løpet av tirsdagen.
- Hvis han går ut, er det et tilbakeslag for fransk politikk. Han er en av de mest dynamiske personene i regjeringen, mener professor i fransk kultur- og litteraturvitenskap Helge Holm ved Universitetet i Bergen.
"Ikke alene"
Frankrike kommer heller ikke denne gangen til å nå EU-målet om å få underskuddet på statsbudsjettet ned i tre prosent av bruttonasjonalprodukt. Arbeidsledigheten har nådd ti prosent. Montebourg og hans allierte i partiet mener at problemet ikke kan løses med budsjettdisiplin à la Merkel, men ved mer penger i lommebøkene til folk flest.
Frankrike-viter, sosiolog og tidligere Ap-statsråd Gudmund Hernes sier at Montebourg ikke er alene om å mene at EUs sparepolitikk, drevet frem av Tyskland, er skadelig.
- Økonomer som har hevdet det i flere år, er jo blant annet nobelprisvinnerne Paul Krugman og Joseph E. Stiglitz, så han er i godt selskap. De to har lenge hevdet at den spesielt langvarige depresjonen som man har hatt i Europa ikke er noe som måtte skje. Det er konsekvensene av en politikk hvor man ikke har lært av det som har skjedd før, sier Hernes.
- I Europa har man langt på vei blitt reddet av Den europeiske sentralbanken, som har ført en ekspansiv pengepolitikk. Men hovedproblemet er ikke mangel på penger, det er mangel på kunder som kan bære etterspørselen inn i butikkene, sier Hernes.
- Skal man kjempe mot arbeidsløshet, så er det et paradoks at man strammer inn så bedrifter må legge ned fordi det blir mindre konsum. Det var nødvendig i Hellas, og kanskje i Spania. Men jeg tror ikke det er den beste medisinen i dagens Frankrike. Jeg tror den beste løsningen er å gi fok mer penger mellom hendene og øke muligheten for få flest mulig folk i arbeid, sier Helge Holm.
"Politikerne bestemmer ikke"
Francois Hollande, som nå er Frankrikes minst populære president noen sinne, viser ingen tegn til å ville endre økonomisk politikk selv om den har vært lite vellykket.
Avgått økonomiminister Montebourg mener det er Tysklands forbundskansler Angela Merkel, og ikke franske velgere som bestemmer den økonomiske politikken.
- Hvis vi legger oss på samme linje som den strengeste, tyske høyresiden, betyr det at det franske folks stemmer ikke har noen legitimitet, og at det ikke finnes alternativer, sa Arnaud Montebourg i et intervju med Le Monde i forrige uke.
Bent Sofus Tranøy ga i 2006 ut boken "Markedets makt over sinnene", et oppgjør med markedsfundamentalismen. Han er Europa-forsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark og Markedshøyskolen. Tranøy sier makt og ansvar er koblet fra hverandre i Europa.
-Rammene for et lands økonomiske vekst legges i stor grad på et europeisk nivå. Hele sparepolitikken er ikke noe franske sosialister har valgt. Det eneste stedet velgerne kan uttrykke sin misnøye veldig tydelig, er jo mot makthaverne i landet, men de bestemmer ikke politikken, sier Tranøy.
Ungdommen lider
Hernes sier det er ungdommen som må lide på grunn av den eldre generasjonens feilslåtte økonomiske politikk.
- Det verste er jo alle de ungdommene, som nå er flere kull, som ikke kommer i gang med livet sitt, som ikke får utdanning, jobb, eller anledning til å etablere seg i et voksenliv. Det er det store problemet som man har i flere europeiske land, inklusive Frankrike. Det er en tapt generasjon som ikke kommer i gang.
Da høyreekstreme partiene gjorde et brakvalg i EU-valget i sommer, pekte mange på kuttpolitikken som en av årsakene.
- Det er 50 prosent ungdomsledighet i flere land. Misnøye kan kanaliseres i flere retninger, men en veldig naturlig retning er høyresiden. De tilbyr både et urløp for sinne, de tilbyr noen å skylde på, og de mest gjennomtenkte av dem tilbyr til og med en annen økonomisk politikk, sier Bent Sofus Tranøy.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.