De høye strøm- og gassprisene rammer befolkning og bedrifter i Europa hardt. I debatten om hva som kan gjøres på kort og lang sikt, har det spredt seg usikkerhet om hva Norge kan gjøre, siden vi er del av det europeiske strømmarkedet og underlagt de lover og regler som gjelder for dette.

Per Ove Eikeland
Per Ove Eikeland

Kan Norge gripe inn i markedet og politisk bestemme et pristak for strømkundene?

EU setter få begrensninger på hva som kan gjøres for vanlige familier, småbedrifter og energiintensiv industri i en krise, som den vi nå er inne i. Det er imidlertid viktig å forstå at det gjelder ulike regler for slik politisk inngripen i engrosmarkedet, der store produsenter selger sin kraft til strømleverandører, og i sluttbrukermarkedet, der strømleverandører selger strømmen videre til oss strømkundene.

EUs lovgivning er klar på at inngripen for å påvirke strømprisene i engrosmarkedet ikke skal forekomme. Prisene skal her bestemmes av tilbud og etterspørsel i markedet.

Lovgivningen gir imidlertid rom for prisregulering i sluttbrukermarkedet, overfor husholdninger, små og mellomstore bedrifter og industrikunder. Det skal likevel utøves tilbakeholdenhet for ikke å fjerne alle incentiver til energisparing.

Regulering av sluttbrukerpriser bør kun brukes når situasjonen tilsier det, slik som når krafttilgangen er alvorlig begrenset og forårsaker betydelig høyere kraftpriser enn normalt. Dette er situasjonen i Europa og Norge nå.

EUs ledere og politikere er enige om at umiddelbare tiltak må iverksettes for å motvirke de ekstreme energiutgiftene for husholdninger og selskaper, og har bedt Europakommisjonen om en anbefaling.

Det er anslått at cirka 30 millioner mennesker lever i husholdninger som ikke kan holde boligene varme, og som har problemer med å betale gass- og strømregningene. I særdeleshet rammes folk med lave inntekter som bruker en stor andel av inntekten til å betale for energi.

EU-lederne ser at de ekstreme strømutgiftene kan underminere folkelig støtte til nødvendig klimaomstilling.

De fleste EU-landene har allerede iverksatt varierende tiltak overfor husholdninger, småbedrifter og energiintensiv industri. Disse inkluderer pristak, midlertidige skattenedsettelser, støtte til strømregninger og subsidier til selskaper.

Kommisjonen anbefaler at disse umiddelbare tiltakene kan delfinansieres fra statens inntekter fra salg av klimakvoter, energi- og miljøavgifter og skatter.

Noen land reagerte raskt og handlet allerede i september. Andre land, som Norge, har kommet etter med politisk enighet om noen tiltak nå like før jul. Siden prisene er forventet å forbli høye i Europa gjennom vinteren, må vi forvente at ytterligere tiltak vil bli foreslått og diskutert i Norge på nyåret.

Det er sådd tvil om et pristak på strøm til forbrukere i Norge er i overensstemmelse med EUs regler. Her gjelder at EU ikke står i veien for et slikt tiltak i en ekstrem prissituasjon, så lenge en slik inngripen ikke skjer i engrosmarkedet.

Det er dermed opp til norske politikere å ta grep. Verktøykassen er full av ulike tiltak som brukes av andre europeiske land, slik som tak på strømpriser, støtte til strømregningen, nedsetting eller fjerning av moms, avgifter og skatter, og subsidier til selskaper.

Noen land reagerte raskt og handlet allerede i september. Andre land, som Norge, har kommet etter med politisk enighet om noen tiltak nå like før jul

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.