Vi er inne i det raskeste omslaget på rentemarkedene siden 1987 eller 1994. Etter å ha overstimulert økonomiene med rekordlave renter og tilførsel av likviditet gjennom pandemien, noe som utvilsomt har bidratt til den høyeste inflasjonen på tiår, har sentralbankene snudd på hælen.

Harald Magnus Andreassen
Harald Magnus Andreassen (Foto: Elin Høyland)

Norges Bank startet ballet, men nå kommer de andre sentralbankene etter. Noen har passert oss i høy fart. Langsiktige renter har også steget kraftig, nå i det siste fordi realrentekomponenten har skutt opp.

Troen på at det skal være gratis å låne penger til evig tid har forduftet i løpet av uker. Det endrer de fleste økonomiske kalkulasjoner. Sjekk Nasdaq-børsen.

Få er uenige om at rentene bør opp fra «krisenivåene» når krisen for lengst er over. Men det er uenighet om hvor raskt og hvor høyt renten bør heves. Det er bra. Ingen har fasitsvaret på hvordan renteøkninger vil virke.

Selv om det var en fasit, vil rentesynet være påvirket av avveininger mellom prisvekst, arbeidsledighet eller finansiell stabilitet.

Martin Blomhoff Holm på Økonomisk institutt ved UiO viser i kronikk i DN 5. mai til forskning han har utført sammen med to kolleger og som viser at Norges Bank undervurderer effekten av høyere renter for en forgjeldet norsk husholdningssektor – og dermed for norsk økonomi. Bare de økte kontantutgiftene til å betjene gjelden ved en moderat renteoppgang vil redusere disponibel inntekt så mye at forbruket faller.

Les det Martin Blomhoff Holm skrev forrige uke: Kronikk: Skal renten virkelig så mye opp som Norges Bank sier?

Forskerne kan selvsagt ha rett, og innspillet er uansett en høyst betimelig påminnelse om at norsk husholdningers gjeldsgrad har steget mye. Vi er blitt verdensmestre i gjeld.

Da Norges Bank kuttet renten til 0,0 prosent våren 2020, senket bankene boligrentene med over ett prosentpoeng til under to prosent. Før renten ble kuttet – og etterpå – har det vært en stor overskuddsetterspørsel etter lån. Bare utlånsreguleringene, maks fem ganger inntekt i samlet gjeld og maks boliglån på 85 prosent av boligens verdi, har holdt gjeldsveksten i sjakk.

De første renteøkningene tilbake til nivået før pandemien burde derfor være ganske «safe». I dag er økonomien i bedre stand enn for to år siden, med lavere ledighet og en høyere sysselsettingsandel. Lønns- og prisveksten er mye høyere.

Jeg er ikke spesielt bekymret for at Norges Bank kommer til å heve renten for mye. Banken og alle vi andre vil følge nøye med på utviklingen i økonomien mens renten heves gradvis. Vi vil få ny informasjon og overraskelser som nesten garantert vil føre til at rentebanen heves eller senkes, som alltid før.

Men det er en fundamental usikkerhet om hvordan renten virker, som går langt utover uenigheten mellom forskerne og Norges Bank – og som kan føre til et negativt omslag i norsk økonomi som sentralbanken i så fall i begrenset grad kan avhjelpe.

Under og etter bolig-, gjelds- og finanskrisen i 2008–2010 satte sentralbankene rentene rett ned, til de laveste nivåene noen gang. Men det var ikke tilstrekkelig til å hindre store fall i prisene på boliger, annen eiendom og aksjer i land som ble «rammet» av finanskrisen. Rekordlave renter var ikke til hinder for økt sparing og en langvarig periode med nedbygging av gjeld. Da gikk det lenge trådt i økonomiene.

Det samme erfarte japanerne etter at den japanske sentralbanken kuttet renten på 90-tallet, etter at eiendoms- og aksjeboblene sprakk. Hvorfor klarte ikke rekordlave renter å stabilisere markeder og økonomi?

Årsaken var husholdningene endret oppfatning av hvor mye gjeld de ønsket å ha, etter å ha lånt svært mye og hadde budt opp boligprisene til nivåer vi ikke hadde sett før. De gikk fra ekspansjonsmodus, hvor rentene virker «etter læreboken» til konsolideringsmodus, hvor de ønsker å nedbetale gjeld, uansett hvor lav renten er, gjerne sammenfallende med at eiendomsprisene faller.

Slike skift har gjennom årtiene skjedd i så godt som alle land, også vårt eget.

Hva kan endre folks oppfatning av hva som er fornuftig gjeld?

At gjeld og eiendomspriser har steget mye og at noen som har strukket strikken ekstra langt blir litt usikre, for eksempel fordi renten blir satt litt opp. I Stavanger fordi oljeprisen faller. I Oslo fordi aksjemarkedet faller, som det pleier å gjøre. I Bodø fordi det blir bygget for mye. At det er en ubehagelig krig i nabolaget. At realinntektene får en smell fordi prisveksten blir høy.

Kort sagt, det kan være mange forhold som kan utløse en holdningsendring, men det har skjedd overalt, når forholdene har ligget til rette for det.

Og kommer omslaget, er det lite sentralbankene kan gjøre med det. Lave renter får ikke folk til å låne mer.

Skal da Norges Bank sitte stille i båten nå?

Nei. Vi ville trolig få et inflasjonsproblem som vil kreve enda høyere renter senere. Samtidig ville den underliggende risikoen som følge av høy gjeld og høye boligpriser tilta.

Kommer omslaget, er det lite sentralbankene kan gjøre med det. Lave renter får ikke folk til å låne mer

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.