Finansmarkedene forbindes ofte med vill risiko og hensynsløs spekulasjon fra folk som dem vi møter i «Exit»-serien, men viktigere er det at disse markedene tilbyr beskyttelse mot risiko. Mens vanlige folk kjøper forsikring direkte, kan store bedrifter og investorer oppnå det samme gjennom å diversifisere aksjeporteføljen sin eller forsikre seg gjennom kjøp av kontrakter i finansmarkedene.
På Nasdaq-børsen kan man nå kjøpe en fremtidskontrakt for strøm til en pris på mindre enn 80 øre per kilowattime til vinteren (systempris, og reell strømpris er gjerne noe høyere). En slik kontrakt kan videreselges med fortjeneste hvis strømprisen blir høy, eller med tap hvis prisen blir lav.
Med andre ord: en forsikring for bedrifter som ellers tjener godt hvis strømprisen blir lav og taper penger hvis strømprisen blir høy.
Dersom strømprisen blir lavere enn i kontrakten, vil bedriften tape på å ha kjøpt den. Det har nemlig en kostnad å kjøpe forsikring – det vet alle som har forsikret huset sitt uten å oppleve at huset brenner. Hvis bedriften derimot dropper forsikring fordi man regner med at staten vil hjelpe dem som sliter med dyr strøm, får bedriften i pose og sekk. Enten får man billig strøm, eller så tar staten regningen.
Finansmarkedene tilbyr også beskyttelse mot mye annen risiko. Det har vært mange kriseoverskrifter i sommer om hvordan den svake kronen skaper problemer for flere norske bedrifter, men finansmarkedene tilbyr beskyttelse mot denne risikoen. Det er faktisk i dag mulig å kjøpe seg en fremtidig eurokurs på 11,30 kroner. Hvis det er slik at ellers solide bedrifter går konkurs om euroen nærmer seg 12 kroner, så kan de jo bare kjøpe seg fremtidige euro til 11,30 kroner i dag.
Det er ikke lett å forutsi hva som vil bli den neste krisen, men trolig vil det være noe bedriftene kan bruke finansmarkedene til å forsikre seg mot. Det er nemlig mulig å kjøpe beskyttelse mot prisøkninger på alt fra olje til appelsinjuice. Dette betyr at dersom neste krise for næringslivet for eksempel skyldes høye matpriser, er dette en risiko som norske bedrifter kan forsikre seg mot i dag.
Selv om det ikke var mulig å forsikre seg mot de menneskelige konsekvensene av koronapandemien, så var det mulig å forsikre seg mot deler av de finansielle konsekvenser gjennom å diversifisere porteføljen ved også å investere i digitale selskaper. Men siden både koronakrisen og den etterfølgende strømkrisen medførte milliardoverføringer til bedriftene, er det ikke unaturlig hvis bedriftene regner med at staten skal hjelpe dem i neste krise også.
Forsikring koster, og det vil neppe være mulig eller ønskelig for bedrifter å beskytte seg mot alle typer risiko. Men hvis i hvert fall de store bedriftene, som har best muligheter til å bruke finansmarkedene, selv må ta ansvar for konsekvensene av den neste krisen, vil de velge å beskytte seg mot de typene av risiko som er viktigst for dem.
Samfunnet bør ønske at bedriftenes investeringer i dag skal gå til prosjekter som eierne selv tror er lønnsomme. Og hvis det i Norge er i ferd med å etablere seg en kultur der staten beskytter bedriftene mot noen typer risiko, risikerer vi at pengene flyter til de prosjektene der man tror at staten tilbyr gratis forsikring heller enn til de mest lønnsomme prosjektene.
Hvis politikerne ønsker å hoppe av denne støttekarusellen, er det viktig at de sier fra om det før nye kriser inntrer. For hvis bedriftene ikke kjøper forsikring mot kriser i dag fordi de regner med at staten vil beskytte dem i fremtiden, får både bedriftene og Norge et stort problem dersom krisen faktisk skulle inntreffe.
Politikere fra høyresiden må i så fall innrømme at næringsvennlig politikk handler om å skape forhold der bedriftene selv gjør gode valg, som å kjøpe forsikring, og at dette ikke er det samme som å være vennlig mot visse næringer og bedrifter. Og venstresiden må innrømme at finansmarkedene ikke bare handler om meningsløs papirflytting, men at det har reell verdi for samfunnet at det finnes noen som tilbyr forsikring til bedrifter.
Faktisk bør vi alle oppfordre bedriftene og deres eiere til å bruke finansmarkedene til å beskytte seg mot risiko. For hvis de ikke kjøper forsikring, ender det gjerne med at det er vi vanlige folk som må hjelpe dem ut av fremtidige kriser også.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.