Ingen bør være i tvil om at Trond Giske er en sjelden politisk begavelse. Han kombinerer engasjement, arbeidskapasitet, kunnskap, retoriske evner og en velutviklet sans for politisk spill.
I tillegg er han skamløst frekk. Giske er så frekk at det er synd han ikke kan delta i en amerikansk valgkamp. Han ville kost seg. Han er ekspert på retoriske snarveier der han egentlig ikke sier noe feil, men likevel klarer å skape et inntrykk av virkeligheten som er på hodet.
Denne uken ga han et nytt eksempel da han kommenterte at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kaller ham inn til åpen høring.
– Jeg registrerer at jeg ikke blir innkalt i forbindelse med TV 2-salget, men i en helt annen sak. Det er i orden for meg, sa Giske til NTB.
Komiteen kaller Giske inn til åpen høring i forbindelse med Riksrevisjonens rapport fra januar om kontroll med forvaltningen av statlige selskaper. Det blir altså ikke en egen høring om Giskes forsøk på å hindre at Telenor som medeier i A-pressen bidro til at TV 2 ble solgt til Danmark.
Men TV 2-salget blir et tema. Det har både komitéleder Anders Anundsen fra Fremskrittspartiet og saksordfører Per-Kristian Foss fra Høyre varslet. Så når Giske skaper inntrykk av at opposisjonen har gitt opp TV 2-saken, er det feil.
– Anledningen er nå Riksrevisjonens rapport, der departementet ble kritisert for passivt eierskap, mens i TV 2-saken ble jeg kritisert for det motsatte, sa Giske til NTB.
Den samme fiffige koblingen har Giske gjort tidligere, blant annet i redegjørelsen han holdt om TV 2-saken for Stortinget. Opposisjonens kritikk av at Giske er for aktiv, høres unektelig ganske tåpelig ut når Giske kan vise til at han får kritikk av Riksrevisjonen (pdf) – Stortingets eget kontrollorgan – for å være for passiv.
– Også Riksrevisjonen mener departementet må være mer aktiv, sa Giske i redegjørelsen.
Som om det er samme hva staten gjør som eier, bare det er noe «aktivt».
Det er det selvsagt ikke. Riksrevisjonens kritikk handler om hvordan staten i for liten grad følger opp det som er fastsatt som formålet med eierskapet av ulike selskaper. Her er tre eksempler:
* Statkraft har investert mye av sitt overskudd de siste årene i ny virksomhet i andre land og andre produksjonsformer enn vannkraft. Riksrevisjonen mener Nærings- og handelsdepartementet «i liten grad har fulgt opp disse investeringene med hensyn til målet om at avkastningen fra norsk vannkraft skal komme fellesskapet til gode» (pdf). Giske passer altså ikke på at Statkraft oppfyller målet Stortinget har satt for eierskapet av selskapet.
* Baneservice har fått nye forutsetninger for driften og vært gjennom omstilling. Men Samferdselsdepartementet har ikke fulgt opp med nye analyser av selskapet eller vurdert å fastsette nytt avkastningsmål. Staten lar selskapet drive uten klar retning.
* Statoil skal drives på forretningsmessig grunnlag. Men Olje- og energidepartementet har ikke utarbeidet og formidlet avkastningsmål og utbytteforventninger til Statoil. Olje- og energidepartementet har ikke fulgt opp det regjeringen i ulike eierskapsmeldinger har skrevet at staten skal gjøre.
Ingenting av det Riksrevisjonen skriver, kan brukes som forsvar for Giskes press mot Telenor-styret i TV 2-saken. Formålet med statens eierskap i Telenor er å sikre at Telenor forblir norsk. Formålet har aldri vært at Telenor skal sikre norsk eierskap av TV 2.
Giske er hyperaktiv eier der han skulle holdt seg unna, men passiv der han skulle fulgt opp.
Det forsøker Giske å dekke over ved hjelp av frekke kryssklipp. Og han slipper unna med det.
Igjen.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter
Les også:
Giske vs. Giske
Giske og staten
<b>Giskes tv-tabbe</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.