– Det har vokst seks-syv centimeter. Det sies vel at skjegg vokser en centimeter i måneden, sier Anders Helstrup.

Naturen har definitivt gått sin gang gjennom de 208 turdagene hittil. Helstrup og kompisen Jan Arne Janssen er godt innrøkt av måneder med leirbål der de står utenfor steingjerdet foran Nedalshytta. DNT-hytta er selve inngangsporten til fjellområdet Sylane.

Teltet settes opp i mektige omgivelser ved foten av fjellrekken som leder opp mot Storsylen på grensen mot Sverige. På noen skarve kvadratmeter lever de to turkameratene tett på hverandre gjennom 15-månedersprosjektet.
Teltet settes opp i mektige omgivelser ved foten av fjellrekken som leder opp mot Storsylen på grensen mot Sverige. På noen skarve kvadratmeter lever de to turkameratene tett på hverandre gjennom 15-månedersprosjektet. (Foto: Gunnar Lier)

Delmålet med å nå svenskegrensen her inne er bare én etappe av mange på veien gjennom den norske fjellheimen. 15 måneder er satt av til å leve ut drømmen i norsk natur. Ideen om å prøve å nå de fire ytterpunktene av landet i sør, vest, nord og øst har tatt form over lang tid.

– Målet er egentlig bare å være på tur og kose oss i 15 måneder. Det vil ikke være noe nederlag om vi ikke klarer å nå alle ytterpunktene. Det hadde bare vært ekstra morsomt å klare det, sier Janssen, vel vitende om at de allerede har vært lengst sør og lengst vest i landet.

Gir erfarne turfolk gass, tar Norge på langs tre–fire måneder. Men denne turen er av et annet kaliber som hverken går ut på å gå fortest mulig fra Lindesnes til Nordkapp eller å gå den korteste veien, snarere på kryss og tvers. De to karene ser mot bakkekammen bak hytta. De har akkurat nådd 2000 kilometer med forflytning. De er ikke engang i nærheten av halvveis.

15 måneder permisjon

Fjellrekkene som strekker seg opp mot Storsylen, bader i kveldssolen i det teltet settes opp ved enden av et fjellvann. Høstfargene har tatt grep om fjellandskapet, og en kjølig trekk drar over lyngen. Ennå skal en vinter og vår komme og gå, før turen mot den andre siden av landet trolig nærmer seg slutten. Leiligheter, kontorjobber, hjemlig komfort og hverdagslige bekymringer er byttet ut med enkle gleder.

Fem år er gått siden de to kameratene ble kjent gjennom et basehopparrangement hjemme på gården hos Janssen i Hellesylt. Dette ble etter hvert starten på de seriøse planene. Helstrup hadde luftet planene for andre, men til da hadde ikke folk vært ivrige nok. Jobbkarrierer, lån og andre problemer stopper de fleste fra å gjøre alvor av slike langvarige prosjekter.

– Vi har hatt lik innstilling til dette, og da løser man problemene for å løse det som eventuelt kommer i veien. Mange har vært litt interesserte i å bli med på turen, men når de ser problemene det medfører, så stopper det opp, sier Janssen, som til daglig jobber ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

De var først enige om å sette i gang forberedelsene, men at de ikke skulle ta det som et nederlag om det ikke endte i en så omfattende tur. Våren 2016 ble det likevel spikret at dette skulle gjennomføres som et 15 måneder langt prosjekt, og en dato for avmarsj ble satt. Janssen spurte sin arbeidsgiver åtte måneder i forveien om 15 måneder permisjon kunne komme på tale. I likhet med Janssen fikk Helstrup også støtte for det omfattende prosjektet.

Sylane viser seg fra sin beste side da Helstrup og hunden Obelix beveget seg østover mot svenskegrensen. Den kalde årstiden ventet.
Sylane viser seg fra sin beste side da Helstrup og hunden Obelix beveget seg østover mot svenskegrensen. Den kalde årstiden ventet. (Foto: Gunnar Lier)

– Du må gi arbeidsgiver litt tid. Jeg tror det handler om å være ærlig og gi av deg selv når du er på jobb. Hvis du føler at forholdet med arbeidsgiver fungerer greit, så skal man ikke være redd for å spørre om litt tilbake heller. Det handler om å være ærlig om hva man vil og ønsker å oppnå med turen. Arbeidsgiveren forstår deg kanskje lettere om man forteller litt om turplanen, sier Helstrup, som egentlig er ingeniør for rådgiverfirmaet Erichsen & Horgen i Oslo.

Han gir Obelix, den lodne og firbente følgesvennen, stell utenfor teltet. Hendene graver seg godt inn i pelsen, som skal komme til nytte i den nordnorske vinteren som venter. Eieren har heller måttet investere i en hel del utstyr for å tåle alle tenkelige forhold. De to har brukt rundt 300.000 kroner hver på utstyr til turen. Kjøpene har foregått spredt over en lengre periode for å unngå for store innhugg i privatøkonomien.

– Når folk spør om det, pleier jeg å sammenligne det med at folk pusser opp bad til 300.000 kroner. Så midt i livet så har jeg heller valgt å gjøre en slik investering, sier Helstrup.

Bålstekt reinsdyr

Et skydekke kjemper for å bryte gjennom over fjellkammen bak teltleiren. Det er tidlig morgen idet et skjeggete bustehode strekker på kroppen utenfor teltet.

De har levd tett på hverandre i snart syv måneder etter at de slengte 40 kilo på ryggen ved Lindesnes.

– Det fungerer veldig bra. Vi er jo egentlig to ytterpunkter. Jeg liker å trene, drikker nesten ikke og røyker ikke. Anders er vel helt motsatt, sier Janssen.

De har produsert en rekke vakuumpakkede porsjoner med hjemmelaget frokostblanding. En porsjon vanlig frokostblanding gir omtrent 150 kcal. Denne har nærmere 800 kalorier og består av blant annet en standard fruktmüsli og melkepulver. Så smakssettes den med for eksempel nøtter, sjokolade, tørkede bær og frukter og sukker.
De har produsert en rekke vakuumpakkede porsjoner med hjemmelaget frokostblanding. En porsjon vanlig frokostblanding gir omtrent 150 kcal. Denne har nærmere 800 kalorier og består av blant annet en standard fruktmüsli og melkepulver. Så smakssettes den med for eksempel nøtter, sjokolade, tørkede bær og frukter og sukker. (Foto: Gunnar Lier)

– Du er et a-menneske, og jeg er et b-menneske, sier Helstrup, som mener det er viktig å finne kompromisser for å få det til å fungere uten krangling.

Rimet på bakken gir næring til ønsket om å oppleve skiftet mellom årstidene. Hvor langt de kommer nordover før vinteren setter inn, er det store spørsmålet. Helstrup ser at det kan åpne seg en mulighet for å bli liggende et sted når vinteren virkelig når sitt tøffeste.

Å dra pulk, benytte toppturskiene, gjennomføre basehopp, padle i vestlandsfjorder, vandre, jakte og fiske er allerede blitt en del av turhistorikken. Blant de 350 Norge på langs-turene siden registreringen startet i 1951, skiller denne seg ut i form av aktiviteter og tidsbruk. De har følt seg sterkere utover i turen og tror det skyldes at de ikke kjører kroppen for hardt.

– Vi kan passe på når vi starter nye etapper at kroppen gradvis tilpasser seg den nye ballasten, slik at man ikke får belastningsskader eller langtidsskader. Og heller øke belastningen etter hvert, sier Janssen.

Den bratte stien leder opp mot ryggen av Storsylen der en bauta markerer den norsk-svenske grensen. Derfra går turen opp noen klypetak til toppen av Storsylan.
Den bratte stien leder opp mot ryggen av Storsylen der en bauta markerer den norsk-svenske grensen. Derfra går turen opp noen klypetak til toppen av Storsylan. (Foto: Gunnar Lier)
Anders Helstrup dokumenterer til turbloggen «Eventyri». Der legger også den fotointeresserte kompisen Jan Arne Janssen ut bilder og videoer. Foto og videoutstyr til 100.000 kroner er med på turen.
Anders Helstrup dokumenterer til turbloggen «Eventyri». Der legger også den fotointeresserte kompisen Jan Arne Janssen ut bilder og videoer. Foto og videoutstyr til 100.000 kroner er med på turen. (Foto: Gunnar Lier)
En av mange turerfaringer: Den beste søppelposen er en vanntett pakkpose som tømmes jevnlig.
En av mange turerfaringer: Den beste søppelposen er en vanntett pakkpose som tømmes jevnlig. (Foto: Gunnar Lier)
Detaljer på utstyret som ikke fungerer så godt blir modifisert, slik som denne skulderremmen som har fått ny spenne.
Detaljer på utstyret som ikke fungerer så godt blir modifisert, slik som denne skulderremmen som har fått ny spenne. (Foto: Gunnar Lier)

Bålgropen er blitt kald i løpet av natten. Den bålstekte reinsdyrsteken, et gratis bidrag fra det lokale hotellet i Stugudalen, der ruten krysset asfaltveien, er fortært. Kompisen Ronny Finstad har vært på turbesøk noen dager, og avrundingen av hans opphold er behørig markert i matfatet. Selv Obelix har fordøyet et saftig kjøttstykke.

Les også: Fossekallet d2+

– Ruten vi har lagt opp, er nesten perfekt. Vi har fått oppleve så mange fantastiske områder, sier Janssen.

Pipe og frukttobakk

– Det er helt rått. Dette landet tar kaken. Det har noen av de fineste områdene på jorden, spør du meg, sier Helstrup når han skal oppsummere hva de har opplevd så langt.

Etter å ha gått østover mot svenskegrensen skal turen videre nordover gjennom Nord-Trøndelag. Hvor langt de kommer før snøen laver ned er et helt åpent spørsmål. Helstrup nyter pipetobakken på toppen av Storsylen.
Etter å ha gått østover mot svenskegrensen skal turen videre nordover gjennom Nord-Trøndelag. Hvor langt de kommer før snøen laver ned er et helt åpent spørsmål. Helstrup nyter pipetobakken på toppen av Storsylen. (Foto: Gunnar Lier)

Nå ser de ned på Sverige fra toppen av mektige Storsylen. Den loddrette veggen leder ned til breen drøyt hundre meter lenger nede. Basehopperen Helstrup stirrer ned fjellveggen, som er luftig, men ikke høy nok til at den hadde tålt en flyvende markering av at en ny milepæl er nådd.

Helstrup roter frem både pipe og en tobakkspung fra dunjakken. Røyken fra frukttobakk blir snart tatt av vinden mens det pattes på munnstykket. Han speider vestover mot tilbakelagt terreng. Skydekket er på vei innover og varsler om at det klare høstværet kan være på retrett før den videre ferden mot nord.

– Når jeg er ute på denne turen, og slik jeg nok også vil se på det i etterkant, så er dette kanskje en av de beste investeringene jeg noensinne har gjort, sier Helstrup.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.