Ved enden av en grusvei på Vannøya sitter Therese Norman Andersen utenfor sitt midlertidige hjem. Teltbeboeren har et stort smil om munnen der hun og turkamerat Tellus følger med på en reinsdyrflokk i bevegelse.

En av grunnene til at Therese Norman Andersen liker både jakt og teltliv så godt er at sansene skjerpes. På tur med hunden Tellus blir inntrykkene ekstra sterke.
En av grunnene til at Therese Norman Andersen liker både jakt og teltliv så godt er at sansene skjerpes. På tur med hunden Tellus blir inntrykkene ekstra sterke. (Foto: Marius Fiskum)

– Jeg elsker å bo ute i telt fordi det får meg til å bruke sansene på en helt annen måte. Synet skjerpes, hørselen kvesses og alt annet lukkes ute. Jeg er bare fullstendig tilstede her og nå. Til og med regn kan være fint fordi jeg kan krype inn i hulen min og høre på regndråpene som slår mot teltduken, sier Norman Andersen.

Kvinnetrend

Forrige sommer planla to av fem nordmenn å sove utendørs. Under sove-ute-aksjonen i september meldte arrangøren Norsk Friluftsliv at opp mot 100.000 mennesker overnattet i det fri på én og samme natt. Teltprodusentene merker et marked i endring og interessen for overnattinger forbundet med friluftsliv har økt betydelig de siste fire årene, ifølge TNS Gallup.

Mens teltmarkedet tidligere ble dominert av speidere og eldre menn kommer dagens kjøpere fra andre grupper i samfunnet.

Middagen hentes helst med hagle.
Middagen hentes helst med hagle. (Foto: Marius Fiskum)

– Den største endringen er at andelen jenter på tur har økt betraktelig. Og de er yngre enn før, sier Jim T. Bakerød som er administrerende direktør hos teltprodusenten Helsport.

Teltterapi

På Vannøya fører Therese Norman Andersen kniven over et spe fuglebryst med stødige hender. Buken sprettes opp og filetter skjæres ut før Tellus får skrotten. Nå føles handlinger som dette helt naturlige for 30-åringen fra Asker, men det har ikke alltid vært slik.

For bare noen år siden var hun engstelig for å sove i telt og redd for småkryp og dårlig vær. Hun lot andre ordne mat og utstyr på tur fordi hun tenkte at de var dyktigere enn henne. Men da det ble slutt med den turglade kjæresten tok hun motet til seg og reiste alene nordover. Hun ville klare seg selv i naturen og oppleve nordlys, hvaler og rypejakt.

På Vannøy i Troms blir filetene skåret ut av en rype som skal bli kveldens middag.
På Vannøy i Troms blir filetene skåret ut av en rype som skal bli kveldens middag. (Foto: Marius Fiskum)

– Jeg ønsket å oppleve mestring, og å gjøre noe som kunne fylle meg med positive følelser, sier Norman Andersen som på Vannøya i Troms ble møtt av seler, lyse netter, reinsdyr og overflod av både ryper og harer.

– Teltlivet har blitt en slags terapi som hjelper meg å finne tilbake til indre ro. Det gir kroppen tid til å avreagere fra stress og jag, sier Norman Andersen som i fjor sov rundt 100 netter i telt.

Etter flere uker i strekk under teltduken føler hun sterkere tilhørighet til lyden av fallende regndråper og stillheten som følger etter en storm, enn til velbehaget av en varm dusj og myk seng. Når hun må forlate fine teltplasser hender det tårene triller i takknemlighet over fine naturopplevelser.

Lettvekter

På et kontor ved Youngstorget sitter Den Norske Turistforenings kart- og utstyrskonsulent Nils Bloch-Hoell. Han startet sin teltkarriere på 60-tallet, da det var gangbart med tunge enlags pyramidetelt i bomull, som var både ukomfortable og upraktiske. Den gang var teltlivet forbeholdt spesielt interesserte eller folk med dårlig råd.

Siden har teknologiske nyvinninger ført til telt med to duker, tunneltelt med glassfiberstenger, selvstående kuppeltelt og tynnere teltduker. Nå opplever Bloch-Hoell at det i bynære strøk kan være vanskelig å finne ledig teltplass hvis han er sent ute på en fredag, og han ser med glede på det siste tiårets produktutvikling.

– Det som har skjedd med lettvektsteltene er på grensen til en revolusjon. Lette telt har blitt omtrent like funksjonelle som vanlige telt. De yter godt og har mange av de samme finessene som mer forseggjorte telt, men du sparer 1/3 av vekten. Dørstokkmila bør være mindre nå enn på 90-tallet, sier Bloch-Hoell som har overnattet i mer enn 100 ulike telt.

68-åringens rygg er glad for at det moderne utstyret gjør det mulig å dra på tur med betydelig lettere sekk enn tidligere.

Ikke macho

Teltprodusenter som Helsport og Hilleberg vil ikke si hvor mange telt de selger årlig, men kommende år forventer Helsport en vekst på 10-15 prosent.

Sa opp toppjobb i finansverdenen for å bli skiguide d2+

– Det er økt fokus på lettvektstelt og vi tror lettvektsfokuset vil fortsette å vokse, samtidig som bransjen finner nye og mer tilpassede materialer for denne bruk. Men det er en hårfin balanse mellom så lette produkter som mulig og holdbarhetsfokus. Vi må lage produkter som har lang levetid, og som kan repareres, sier Jim T. Bakerød som nylig overtok toppjobben i Helsport etter at selskapet ble kjøpt opp av Swix i fjor sommer.

Bakerød ser en endring i hvilke typer telt folk kjøper, og hva folk er villige til å betale for gode telt. Også Sveriges ledende teltprodusent merker at folk kjøper dyrere telt enn før.

– Vi ser at flere unge kunder velger å investere i våre produkter og at vårt utstyr brukes oftere på kortere turer i tillegg til de som gjør krevende ekspedisjoner, sier Thomas Jonsson som er salgssjef hos teltprodusenten Hilleberg.

Produkter som tidligere var assosiert med det mest avanserte friluftslivet brukes nå av nye kundegrupper. Familier med lite friluftslivserfaring, som ønsker å ta steget videre fra å besøke hytter i fjellet, er en kundegruppe som har vokst betydelig utover 2000-tallet.

Les også: Fossekallet d2+
Resten av rypeskrotten går til hunden Tellus.
Resten av rypeskrotten går til hunden Tellus. (Foto: Marius Fiskum)
Ferske rypebryst stekes på primus i ekte smør.
Ferske rypebryst stekes på primus i ekte smør. (Foto: Marius Fiskum)

– Friluftsliv har vært veldig macho. Men det ser vi en endring på nå, og jeg håper dette er en endring som vil gjenspeile seg i samfunnet vi lever i. Det skal selvsagt være like lett og naturlig for min datter å gå på tur i fjellet, og finne produkter tilpasset henne, som det skal være for min sønn, sier Jim T. Bakerød i Helsport.

Fugl i bur

Det grønne teltet på Vannøya er et lettvektstelt som veier under to kilo. Selv om Therese Norman Andersen gjerne slår opp teltet like ved bilveien er hun glad for bevegelsesfriheten de nye lettere teltene gir.

– For meg handler dette om opplevelsen ved å sove ute og bo i telt. Jeg trenger ikke gå langt hjemmefra, men nå har jeg muligheten til å dra på lengre turer uten at vekten på teltet hemmer meg, sier Norman Andersen som planlegger å bo i telt også gjennom årets barmarksesong.

For henne er det å bli skitten, nakenbade i bekken, sanke egen ved og plukke ferske bær til havregrøten en måte å avreagere fra hverdagens stress.

– Jeg blir som en fugl i bur og får ikke puste hvis det er for mange rammer rundt meg. Er jeg ute i naturen føler jeg meg som et bedre menneske, og jeg får mer å gi til mennesker rundt meg. Det er som om jeg blir vasket litt renere i sjela når jeg bor ute.(Vilkår)

OL-gullvinneren snuser på karriere i finans
- Man må være litt rar for å få til ting. Trainee Johannes Høsflot Klæbo om livet etter skikarrieren
02:39
Publisert: