– Har den iq-sperre, eller?

Det knaser i knallhard snø under skiskoene til Line Sogn Plassen der hun plundrer med kartmappen. For noen minutter siden sto et rødt telt rett bak de to pulkene på Haukelifjell. Nå står til sammen 80 kilo klar til å bli dratt innover vidda, der tåkehavet oversvømmer omgivelsene. 

Forbereder blodslit til fjells
- Vi gjør det fordi vi liker det, sier de to advokatfullmektigene Line Sogn Plassen og Ingeborg Kristine Lind om treningen før norges tøffeste fjellskirenn.
03:10 Min
Publisert:

– Nå er vi to timer tidligere ute enn sist gang og i tillegg slipper vi den første bakken, påpeker Ingeborg Kristine Lind.

– Det er helt konge, kvitteres det foran den andre pulken.

Rett fra jobb til telt

Først et par minutter over midnatt natten før forsvant to hodelykter oppover de bratte bakkene opp fra Haukeliseter fjellstue. Bilturen på vel fire og en halv time markerte slutten på et kappløp for å bli ferdig med arbeidsuken hos advokatfirmaene Wiersholm og Haavind i Oslo. 

På platået over fjellovergangen forberedes nå et helt annet kappløp. Skal man dra pulken over vidda rundt 30 timer i ekspedisjonskonkurransen Expedition Amundsen, som starter 2. mars, er ikke en varm fjellstue førstevalget en fredag kveld. 

– Vi liker å trene mye og bryne oss på tøffe utfordringer. Det er ikke forbeholdt menn å kombinere dette med jobb. Det er ikke noe som tilsier at ikke vi skal klare det, sier Lind.

Venninnene er med god sikkerhetsmargin innenfor grensene for begrepet supermosjonist, med både hard trening og lange arbeidsuker.

Lind, med bestetid på 9.29 på 3000 meter, mener likevel hun kan telle på én hånd de øktene hun har gått glipp av på grunn av jobb. Det legges heller ned opptil 10–15 timer trening i uken. 

Hun gir GPS-klokken under votten et trykk.

– Jeg må måle vettu, sier 26-åringen før den knirkende konserten fra tung motstand trekkes i gang.

Følger etter Amundsen

Det meste er likevel langt mer behagelig enn da Roald Amundsen og hans bror Leon skulle ta seg over Hardangervidda tidlig i januar 1896. Denne mindre kjente turen til mannen som senere ble en pionér på Sydpolen, danner bakgrunnen for den årlige konkurransen Expedition Amundsen.

Til tross for harde prøvelser på noen av klodens mest værharde steder, trakk polarhelten senere frem denne dramatiske og våte turen på villspor da han var tidlig i 20-årene som noe av det tøffeste han gikk gjennom.

– Jeg har jo blitt rar. Når jeg har vært med på noen «gærning-ting», så kan jeg ikke slutte med det. Jeg syns det er gøy med slike ting som ligger litt for langt bort til at man skal klare det, sier Sogn Plassen som har en finaleplass i reality-konkurransen «71 Grader Nord» på merittlisten. 

Økter med bildekk i bratte kneiker sammen med lagvenninnen har gjennom høsten herdet den tidligere skiløperen fra Siljan i Telemark. Når kravet er at pulken måler minst 40 kilo ved målgang, etter 100 kilometer, må det en ekstra faktor til i treningen enn bare kortere løpedrag. Sogn Plassen trengte knapt betenkningstid da hun ble spurt om å være med. Lind ville prøve å erstatte fjorårets mål om å fullføre med skarpere planer i lagkonkurransen i år. 

– Vi vil jo vinne. Men vi kjenner på at fallhøyden er stor når vi har sagt det, sier hun før begge bryter ut i latter av at en kollega allerede har meldt i retning et annet lag at de kommer til å få «grisebank» av dem.

Line Sogn Plassen (t.v.) bytter til joggesko for å gå tilbake til jobben etter å ha møtt Ingeborg Kristine Lind på Aker Brygge utenfor kontoret til sistnevnte. Lite minner om skare, null sikt og tungt slit utenfor kontorene til Wiersholm.
Line Sogn Plassen (t.v.) bytter til joggesko for å gå tilbake til jobben etter å ha møtt Ingeborg Kristine Lind på Aker Brygge utenfor kontoret til sistnevnte. Lite minner om skare, null sikt og tungt slit utenfor kontorene til Wiersholm. (Foto: Gunnar Lier)

«Vondt alle steder»

Thomas Andersen vet kanskje aller best hvilket slit som venter. Da han ble nummer to i fjor, brøytet han et lass med nysnø de hundre kilometerne mot mål. Seieren misset han med to minutter etter rundt et døgns konkurranseslit.

– Dette løpet er ikke noe rekreasjon, det er helt sikkert, slår mannen med fire seire og tre annenplasser fast.

Mannen fra Os, som også driver med ultraløp, vet hva som gjør at slitet i en ekspedisjonskonkurranse er av et annet kaliber enn med joggesko på bena.

– Du er helt ferdig. Mye handler om hvor sterk du er i hodet. Når du har gått halve løpet så er du drittlei og har bestemt at dette skal du aldri gjøre mer. Men det handler om å være sta. Jeg vet ikke om det går an å trene opp dette. Noen har det kanskje medfødt, sier Andersen.

Tidligere har han og andre deltagere slitt seg gjennom stormkast så sterke at konkurransen ble stoppet. En gang sluttet primusen å fungere i 30 minusgrader.

– Man har vondt i tærne, gnagsår og vondt i lysken, nakke og skuldre. Det er vondt alle steder etter hvert. Det er mange ting som pusher deg til å roe ned eller gi deg. Men det fine med Expedition Amundsen er at om du gir deg, så må du gå ut på ski uansett. Du kan ikke hoppe av og stikke hjem. Når man er kommet over halvveis, er det kjappere til mål, sier 41-åringen som mener de pålagte hvilepausene er den aller største påkjenningen.

– Den verste opplevelsen er egentlig den siste pausen. I tretiden på natten fryser man til is med en gang man stopper fordi man er så svett. Så skal man få opp teltet og få i seg mat man ikke har lyst på og deretter være der i fire timer. Man føler at man fryser halvt i hjel før man endelig kan gå videre. Når man da har gått i ti minutter kjennes alt mye bedre, sier Andersen.

Det er uvanlig lite snø der de to venninnene beveger seg innover vidda rundt 1200 meter over havet i retning Hellevassbu.
Det er uvanlig lite snø der de to venninnene beveger seg innover vidda rundt 1200 meter over havet i retning Hellevassbu. (Foto: Gunnar Lier)

Advarer mot overdrevet tempo

Fysiolog ved Oslo universitetssykehus Jonny Hisdal mener fordelen med at intensiteten må være såpass «lav» som på slike konkurranser, er at kroppen hele tiden kan motta næring og samtidig fortsette umiddelbart.

– Ut fra intensiteten er det hovedsakelig fettforbrenning kroppen går på. Det er ingen grunn til å gå tom for energi. Da har man tabbet seg ut, sier Hisdal som selv har erfaring fra Norge på langs og flere uker med pulk på Svalbard. 

– Det er mange elementer som kan gjøre dette til en mer åpen konkurranse enn Norseman, der mange idrettsutøvere kan prestere under kontrollerte forhold. Her spiller vind, sikt og snødrev inn. Og det er en helt annen måte å gå på ski på. Selv om man med stor aerob kapasitet kan holde på lenge i relativt høy fart, kan man ikke gå over terskel lenge før man går på en smell, sier Hisdal som er en av de sikkerhetsansvarlige for triatlonkonkurransen Norseman Extreme.

Han mener kroppen ikke engang er halvveis til sin maksimale kraftinnsats når man tror man er helt ferdig og at denne konkurranseformen er et godt eksempel på hvordan kroppen kan tynes lenger enn man tror.

– Man kunne sikkert gått løpet tilbake igjen også. Alt er relativt, men jeg tror de aller færreste går helt i kjelleren, sier Hisdal.

Ingeborg Kristine Lind løfter ut pulken av bilen etter å ha kommet fram til Haukelifjell sent på kvelden. Sammen med Line Sogn Plassen i bakgrunnen, ligger de to i hardtrening før de skal gå Expedition Amundsen over Hardangervidda.
Ingeborg Kristine Lind løfter ut pulken av bilen etter å ha kommet fram til Haukelifjell sent på kvelden. Sammen med Line Sogn Plassen i bakgrunnen, ligger de to i hardtrening før de skal gå Expedition Amundsen over Hardangervidda. (Foto: Gunnar Lier)

Målrettet gange

De to advokatene forsvinner inn i tåkehavet i retning Hellevassbu. Det blir bemerket at det er raskt føre. Is og skare minner mer om hardt løpeunderlag enn egnet skiføre. 

– Jeg tenkte allerede forrige tur at «herregud, hvorfor kan jeg ikke bare like å være på kafé?». De tankene kommer fort. Men plutselig kommer solen opp så er det helt vidunderlig, sier Line Sogn Plassen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.